Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

gravêr, graver

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

avlefør vêr (, 1);

jamfør gra (1)

gravere

gravera

verb

Opphav

frå fransk; samanheng med grave (

Tyding og bruk

risse inn bokstavar eller figurar i ei hard overflate (glass, metall, tre eller liknande)

Døme

gravere inn namn i ringen

grav 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt grǫf; samanheng med grave (

Tyding og bruk

stad der ein død person er gravlagd
Døme
- følgje nokon til grava;
- senke kista i grava;
- bli lagd i grava;
- pynte grava;
- faren ligg i grava;
- finne graver frå vikingtida;
- ho tok med seg løyndomen i grava
grop (1, renne (1, 1), grøft
- - skyttargrav
  - vassgrav
  - vollgrav
utgrave hol til å fange dyr i
- - dyregrav

Faste uttrykk

den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
frå vogga til grava
heile livet
få ei våt grav
drukne
grave si eiga grav
sjølv vere årsak til at ein mislykkast
gå i grava
døy
sende i grava
valde at nokon døyr
snu seg i grava
om avliden person: vere misnøgd og protestere
Edvard Grieg hadde snudd seg i grava dersom han hadde høyrt dette
stille som i grava
svært stille
stå med eitt bein i grava
vere døden nær
stå på kanten av grava
vere like ved å døy
taus som grava
heilt taus

gravstad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

område med graver;
kyrkjegard
område med eller til graver for medlemer i same familie;
grav (1, 1)

gravlund

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lund (, 2) for graver og minnesmerke etter avlidne

Døme

den jødiske gravlunden

gravfelt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av grav ( og felt (

Tyding og bruk

område med forhistoriske graver
område på kyrkjegard
Døme
- gravfelt for urnegraver