Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

graver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som utfører grave- og vedlikeholdsarbeid på kirkegård
    Eksempel
    • være ansatt som graver
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: person som driver med graving

grave 2

verb

Opphav

norrønt grafa

Betydning og bruk

  1. lage fordypning i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Eksempel
    • grave i jorda med spade;
    • hun graver i jorda med hendene;
    • de grov en grøft;
    • det ble gravd en brønn i hagen;
    • hunden begynte å snuse og grave under treet
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Eksempel
    • grave gull
  3. lete, undersøke, få fram
    Eksempel
    • grave i hukommelsen;
    • rote og grave i andres saker;
    • grave seg i nesen;
    • grave i fortiden;
    • hun ville ikke grave og spørre
  4. verke, gnage, nage (psykisk)
    Eksempel
    • det er noe som graver i samvittigheten

Faste uttrykk

  • den som graver en grav for andre, faller selv i den
    den som planlegger å skade andre, risikerer selv å bli offer for disse planene
  • grave fram
    • spa fram
      • grave fram en skatt
    • finne fram
      • hun grov fram mobilen fra veska
    • finne ut noe ved å undersøke nøye
      • grave fram nye opplysninger i en sak
  • grave ned
    lage hull i jorda der noe blir lagt ned og dekket med jord
    • grave ned kabler
  • grave opp
    • fjerne jord og ta opp det en finner
      • grave opp giftig avfall
    • trenge ned i og løfte opp jordlag eller lignende
      • vannmassene grov opp gatene
  • grave seg ned
    • lage et hulrom som en kan søke ly i
      • grave seg ned i snøen
    • i overført betydning: bli svært opptatt av noe
      • grave seg ned i detaljer
  • grave sin egen grav
    selv være årsak til mislykkethet
  • grave til seg
    skaffe seg på en grådig måte
    • grave til seg penger
  • grave ut
    • hente fram fra jord eller annet som dekker
      • grave ut overlevende etter jordskjelvet
    • lage fordypning, grøft eller lignende ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • flomstore elver graver ut terrenget

grave 3

verb

Opphav

samme opprinnelse som grave (2 fordi fisken tidligere ble gravet ned

Betydning og bruk

tilberede fisk ved å gni den inn med en særskilt krydderblanding og legge den i press
Eksempel
  • grave laks
  • brukt som adjektiv
    • tynne skiver av gravet laks

gravere

verb

Opphav

fra fransk; beslektet med grave (2

Betydning og bruk

risse inn bokstaver eller figurer i en hard overflate (glass, metall, tre eller lignende)
Eksempel
  • gravere initialer på sølvbestikket;
  • gravere inn navn i ringen

grav 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt grǫf; beslektet med grave (2

Betydning og bruk

  1. sted der en død person er gravlagt
    Eksempel
    • følge noen til graven;
    • senke en kiste i graven;
    • legge noen i graven;
    • sette blomster på graven;
    • moren ligger i graven;
    • hemmeligheten fulgte henne i graven
  2. utgravd rom til å fange dyr i

Faste uttrykk

  • den som graver en grav for andre, faller selv i den
    den som planlegger å skade andre, risikerer selv å bli offer for disse planene
  • fra vogge til grav
    hele livet
  • få en våt grav
    drukne
  • grave sin egen grav
    selv være årsak til mislykkethet
  • gå i graven
  • hinsides graven
    i tilværelsen etter døden
  • sende i graven
    være årsak til at noen dør
  • snu seg i graven
    om avdød person: være misfornøyd og protestere
    • våre forfedre vil snu seg i graven hvis de får vite dette
  • stille som i graven
    svært stille
  • stå med det ene beinet i graven
    være døden nær
  • stå på kanten av graven
    være like ved å dø
  • taus som graven
    helt taus

grav 2

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som gravis

Betydning og bruk

moldvarp, muldvarp

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør verpe (2 i eldre betydning ‘kaste’

Betydning og bruk

  1. insektetende pattedyr i familien Talpidae som lever i ganger som det graver i jorda
  2. i overført betydning: person som driver hemmelig, lyssky virksomhet
    Eksempel
    • gruppa var infiltrert av en moldvarp

meitemark, meitemakk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

leddmark i familien Lumbricidae som graver ganger i jorda ved å ete seg gjennom den

hule 1, hole 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hola; jamfør hul

Betydning og bruk

  1. hulrom i fjell eller jord
    Eksempel
    • grevlingen graver seg en hule med flere ganger og åpninger;
    • en hule i fjellet
  2. hulrom i eller på kroppen
  3. rom eller sted der en kan holde til uforstyrret
    Eksempel
    • trekke seg tilbake til sin private hule

jordekorn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dyr av flere arter i ekornfamilien som for det meste holder til i jorda og graver huler, lever i Nord-Amerika og Sibir