Avansert søk

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

substantiv hankjønn

gest; sjest

gjennom fransk geste, frå latin; same opphav som gestus

rørsle med hand eller arm brukt til å uttrykkje tanke eller kjensle eller til å understreke ei ytring;
gestus (1), handrørsle
symbolsk handling;
handling som uttrykkjer velvilje
Døme
- vise landet ein gest i den vanskelege stoda

substantiv hokjønn

truleg av lågtysk vacht ‘fekting’

særleg i fleirtal: hand- eller kroppsrørsler;
gestar;
måte å føre seg på;
framferd
Døme
- gjere fakter med hendene;
- gjere ville fakter;
- understreke både med ord og fakter
tilgjord, uekte framferd;
jamfør narrefakte og tullfakte
Døme
- det er berre fakter

substantiv inkjekjønn

kommunikasjon ved hjelp av gestar og fingerrørsler