Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

geometri

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘jordmåling’; jamfør -metri

Tyding og bruk

  1. grein av matematikken som tek for seg romstorleikar (linjer, flater, rom)
  2. geometrisk utforming
    Døme
    • produkt med komplisert geometri

motståande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som står på andre sida eller midt imot
    Døme
    • biletet står på motståande side i boka
  2. i geometri, om vinkel eller side: som står motsett utgangspunktet
    Døme
    • motståande vinkel til ei side i ein trekant

kvadrivium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin quadrivium

Tyding og bruk

samnemning for dei fire frie kunstane aritmetikk, musikk, geometri og astronomi, i undervisninga i antikken og mellomalderen;

kvadratur

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. byområde med rette gater og kvadratiske kvartal (2)
    Døme
    • kvadraturen i Kristiansand
  2. i geometri: det å lage om ei flate til eit kvadrat med same flateinnhald
  3. i geometri: det å rekne ut arealet av ei flate
  4. i matematikk: det å høgje i andre potens (2)

Faste uttrykk

  • sirkelens kvadratur
    • uløyseleg matematisk problem som går ut på å konstruere eit kvadrat med same flateinnhald som ein gjeven sirkel ved å bruke passar og linjal
    • umogleg oppgåve

kjegleflate

substantiv hokjønn

Opphav

av kjegle (1

Tyding og bruk

i geometri: flate i rommet som kjem fram ved at ei rett linje dreier seg om eit punkt på linja og samstundes stør seg til ei kurve

kjeglesnitt

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør snitt (2

Tyding og bruk

i geometri: kurve som er skjeringslinje mellom ei sirkulær kjegleflate og eit plan

euklidsk geometri

Tyding og bruk

klassisk gresk geometri som byggjer på visse aksiom som er forma i eit logisk system;
Sjå: euklidsk

euklidsk, evklidsk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld den greske matematikaren Euklid

Faste uttrykk

  • euklidsk geometri
    klassisk gresk geometri som byggjer på visse aksiom som er forma i eit logisk system

-gon

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk -gonon, av gonia ‘vinkel’

Tyding og bruk

suffiks brukt i geometri for å seie talet på kantar i eit objekt;
i ord som polygon (1 og heksagon

geo-

prefiks

Opphav

av gresk ge ‘jord’

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som nemner noko som gjeld jord eller jorda;