Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

forlegger 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av for- (1

Betydning og bruk

liten matte

forlegger 2

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Verleger

Betydning og bruk

person som driver forlag;
utgiver av en bok

forlegge

verb

Opphav

fra lavtysk eller tysk; av for- (2

Betydning og bruk

  1. legge bort uten å finne igjen;
    Eksempel
    • forlegge nøklene sine;
    • papiret er blitt forlagt
  2. Eksempel
    • troppene ble forlagt i byen
  3. sørge for utgivelsen av bok eller lignende
    Eksempel
    • boka er forlagt på et stort forlag