Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

forkaste

forkasta

verb

Opphav

frå lågtysk eller tysk; av for- (

Tyding og bruk

ikkje godta;

vrake, avvise, støyte bort

Døme

forkaste framlegget;
kroppen forkasta det transplanterte organet

Faste uttrykk

forkaste seg
om berglag: forskyve seg vertikalt slik at laget brest

endringsframlegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

framlegg om endring;

endringsforslag

Døme

dei fleste endringsframlegga vart forkasta

forkasting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å forkaste;
avvising, vraking
Døme
- forkasting av det politiske systemet
i geologi: rørsle i berglag der ei blokk flyttar seg skrått eller vertikalt langs ei anna blokk;
stad der jordskorpa har forkasta seg
Døme
- det er mange små forkastingar i feltet