Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

verb

fra lavtysk; av for- ( og ene (

slå sammen
Eksempel
- forene kreftene sine
- brukt som adjektiv
  med forente anstrengelser;
  en forenende kraft
kombinere
Eksempel
- forene det nyttige med det behagelige;
- gudstro og ateisme lar seg ikke forene
gjøre enig;
forlike
Eksempel
- forene de stridende partene
- brukt som adjektiv
  De forente nasjoner (FN)

substantiv intetkjønn

det å være forent med noen gjennom felles interesser

substantiv hankjønn eller hunkjønn

tidsrom da stater er forent i union, i bestemt form: særlig perioden 1814–1905, da Norge og Sverige var i union

substantiv hankjønn eller hunkjønn

i bestemt form: tiden da Norge var forent med Danmark mellom 1380 og 1814, særlig tiden mellom 1536 og 1814 da Norge var underlagt Danmark