Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

forbokstav

substantiv hankjønn

Opphav

av for- (1

Betydning og bruk

første bokstav i et ord
Eksempel
  • egennavn skrives med stor forbokstav

Faste uttrykk

  • bare forbokstaven
    mildt sagt, for svakt uttrykt;
    bare fornavnet
    • hektisk er bare forbokstaven på aktiviteten inne i på kontoret

miniatyr

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra middelalderlatin miniatura, av miniare ‘skrive, tegne med mønje’

Betydning og bruk

  1. (fargelagt) forbokstav eller illustrasjon i gamle håndskrifter
  2. (portrett)bilde i svært liten målestokk

Faste uttrykk

  • i miniatyr
    i svært lite format
    • familien er et samfunn i miniatyr

initial 1

substantiv hankjønn

Uttale

initsiaˊl; inisiaˊl

Opphav

av latin initialis ‘som hører til begynnelsen’, av initium ‘begynnelse’

Betydning og bruk

  1. forbokstav i et navn
    Eksempel
    • han satte bare initialene under avisinnlegget
  2. (rikt utsmykket) første bokstav i et manuskript

bare forbokstaven

Betydning og bruk

mildt sagt, for svakt uttrykt;
Eksempel
  • hektisk er bare forbokstaven på aktiviteten inne i på kontoret

appellativ 1

substantiv intetkjønn

Uttale

apelˊlativ

Opphav

fra latin; jamfør appellere

Betydning og bruk

i språkvitenskap: betegnelse for en klasse av ting;
til forskjell fra proprium
Eksempel
  • appellativer skrives med liten forbokstav på norsk

versal

substantiv hankjønn

Opphav

nylatin av versus ‘vers’, egentlig ‘stor forbokstav i verslinje’

Betydning og bruk

stor bokstav, majuskel