Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

flage 2

flaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

gå i rykker;
kome ujamt
Døme
  • fossen flagar;
  • lyden flagar;
  • verken flagar
Artikkelside

flage 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flaga; truleg samanheng med flat (2

Tyding og bruk

  1. vindkast, bye, eling (1)
    Døme
    • vinden kom i flager
  2. Døme
    • få ei flage;
    • det gjekk kalde flager gjennom han
Artikkelside

rensel

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør rensle

Tyding og bruk

  1. renning (1, springing
    Døme
    • rensel på døra
  2. verk, sting, flage (av gikt)
    Døme
    • dei gamle hadde rensel, dei unge har gikt i hoftene
Artikkelside

stormflage

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

flage, stutt ri med storm
Artikkelside

skjerpe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skerpa ‘ri, flage’

Tyding og bruk

  1. det å bli skarp, hard
  2. sjukdomsri (som kjem att)
Artikkelside

sinneflage

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

flage, ri av sinne (1
Artikkelside

rose 2, ròse 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rosi ‘stormbye’; av ruse (3

Tyding og bruk

hardt vindkast, flage, stormbye
Døme
  • vindròse;
  • vinden bles i kast og ròser
Artikkelside

fuke

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med fyke

Tyding og bruk

  1. bye med nedbør eller uvêr
  3. ri, flage (til dømes av sinne)
Artikkelside

frostri

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. ri (1, 3), flage (1, 2) med frost i kroppen
    Døme
    • han fekk feber og frostrier
  2. periode med frostvêr
Artikkelside

flygel 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med flage (1

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 1 av 2