Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

fille 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør norrønt -filla ‘-skinn’; beslektet med fell

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • rive i filler;
    • legge en fille på såret
  2. særlig i flertall: slitt klesplagg
    Eksempel
    • gå i bare filler

Faste uttrykk

  • ikke filla
    ikke noe, ikke det grann
  • så fillene fyker
    vilt og ubehersket
    • slåss så fillene fyker;
    • politikerne diskuterer så fillene fyker

fille 2

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som fille (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • en fille tikroning

pjalt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • være kledd i pjalter

Faste uttrykk

  • slå sine pjalter sammen
    gå sammen om noe (med små midler)

lunte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘fille’

Betydning og bruk

ledning til å tenne en sprengladning
Eksempel
  • tenne lunta

Faste uttrykk

  • ha lang lunte
    • være rolig og tålmodig
    • være sen i oppfattelsen
  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke

lump

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tilnavn lumpr; trolig fra lavtysk eller nederlandsk lomp ‘klump, stykke, fille’

Betydning og bruk

  1. avsaget ende av en stokk;
  2. firkantet stykke torv

lurve 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. fillete eller utslitt klesplagg;
  2. brukt nedsettende: sjuskete kvinnfolk

larve 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • være kledd i bare larver

lase

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk las ‘(nedhengende) lapp’

Betydning og bruk

mest foreldet: fille

så fillene fyker

Betydning og bruk

vilt og ubehersket;
Se: fille, fyke
Eksempel
  • slåss så fillene fyker;
  • politikerne diskuterer så fillene fyker

ikke filla

Betydning og bruk

ikke noe, ikke det grann;
Se: fille