Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

festningsverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2

Tyding og bruk

skanse 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå italiensk av scanso ‘vern’

Tyding og bruk

  1. festningsverk, oftast av ein oppkasta jordvoll med skyttargraver, dekningsrom og liknande
    Døme
    • vere den siste på skansenvere den siste som gjev seg;
    • bli driven frå skanse til skansestadig måtte gje seg, dra seg attende
  2. attarste del av øvste dekket på større fartøy;

Faste uttrykk

  • ta ein skanse
    òg: ha framgang

fortifisere

fortifisera

verb

Opphav

frå latin ‘gjere sterk’

Tyding og bruk

Døme
  • dei måtte fortifisere øya

fortifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin fortificare ‘gjere sterk’

Tyding og bruk

  1. læra om å byggje festningar og bygg slik at dei står best råd mot våpenåtak

fort 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

fårt

Opphav

av fransk fort ‘sterk, kraftig’

Tyding og bruk

sjølvstendig festningsverk

forsvarsverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2

Tyding og bruk

anlegg utbygd til å stå imot militært åtak;

forskansing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å forskanse
    Døme
    • forskansinga av ei stilling
  2. Døme
    • gøyme seg bak forskansinga

desarmere

desarmera

verb

Uttale

desarmeˊre

Opphav

av fransk dés- og armer ‘væpne’

Tyding og bruk

  1. fjerne skyts frå (festningsverk eller krigsskip);
    Døme
    • desarmere ei festning
  2. fjerne tennmekanismen frå
    Døme
    • desarmere ei mine

citadell

substantiv inkjekjønn

Uttale

sitadelˊl

Opphav

av italiensk cittadella ‘liten by’

Tyding og bruk

sterkt indre festningsverk i ei større festning

bygdeborg

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

primitivt festningsverk (frå folkevandringstida)