Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

fermate

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk fermare ‘stanse’; beslektet med ferm

Betydning og bruk

i musikk: tegn (𝄐) for forlengelse av tone eller pause utover dens normale verdi

Nynorskordboka 2 oppslagsord

ferm

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin firmus ‘fast’

Tyding og bruk

  1. om kvinne: stor, kraftig, røseleg
    Døme
    • naboen er ei stor og ferm dame
  2. om kvinne: arbeidsam, dugande, flink, flittig
    Døme
    • ei ferm og flink jente

fermate

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk fermare ‘stanse’; samanheng med ferm

Tyding og bruk

i musikk: teikn (𝄐) for forlenging av tone eller pause utover vanleg verdi