Avansert søk

100 treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

fangst

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; av fange (3

Betydning og bruk

  1. det å fange (3, 1), særlig vilt og sjødyr, til føde eller annen utnyttelse
    Eksempel
    • fangst og fiske;
    • drive fangst
      • som etterledd i ord som
  2. noe som er fanget, særlig vilt, fisk og sjødyr til føde
    Eksempel
    • dagens fangst;
    • fiskerne meldte om god fangst
  3. i overført betydning: noe en har oppnådd eller fått tak i
    Eksempel
    • tollerne gjorde en fin fangst

fangste

verb

Betydning og bruk

drive fangst
Eksempel
  • fangste på sel

bruk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som bruk (1

Betydning og bruk

  1. selvstendig drevet gård;
    særskilt skyldsatt del av hovedbruk
    Eksempel
    • en storgård med ni bruk
  2. (større) industribedrift
  3. redskap til fiske eller fangst

lottkar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mann som er med på fangst og har rett til en del av utbyttet;

lottmann

substantiv hankjønn

Opphav

av lott og mann

Betydning og bruk

mann som er med på fangst og har rett til en del av utbyttet

ishavsfangst

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fangst i arktiske områder

not 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt nót, opprinnelig ‘noe knyttet’; beslektet med nett (1

Betydning og bruk

stort fiskenett til å stenge fisken inne med i vannet
Eksempel
  • fangst av laks med not

bifangst

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fangst av andre fiskeslag enn det en fisker etter
Eksempel
  • det er kun tillatt med sei som bifangst

kyststasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

utgangspunkt for fangst, transport og annen virksomhet langs en kyst

kvote

substantiv hankjønn

Opphav

av latin quota (pars) ‘hvor stor (del)'

Betydning og bruk

tildelt mengde;
forholdsmessig del
Eksempel
  • fiske opp kvoten;
  • få sin del av kvoten;
  • kvoten er brukt opp;
  • øke kvoten for fangst av vågehval;
  • mange kjøper full kvote på taxfree

Nynorskordboka 50 oppslagsord

fangst

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; av fange (3

Tyding og bruk

  1. det å fange (3, 1), særleg vilt og sjødyr, til føde eller anna utnytting
    Døme
    • jakt, fiske og fangst;
    • drive fangst på sel
  2. noko som er fanga, særleg småvilt, fisk og sjødyr til føde;
    Døme
    • få store fangstar av torsk;
    • selje heile fangsten
  3. i overført tyding: noko ein har oppnådd eller fått tak i

fangste

fangsta

verb

Tyding og bruk

drive fangst
Døme
  • fangste på sel

bruk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som bruk (1

Tyding og bruk

  1. sjølvstendig driven gard;
    særskilt skyldsett del av eit hovudbøle
    Døme
    • ein storgard med ni bruk
  2. (større) industriverksemd
  3. reiskap til fiske eller fangst
    Døme
    • nattstått bruk

ishavsfangst

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fangst i arktiske område

lute 3, lùte

luta, lùta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hluta; av lott

Tyding og bruk

  1. Døme
    • lute sund ein stokk
  2. Døme
    • lute bort
  3. tildømme ein lut

Faste uttrykk

  • lute seg inn
    krevje sin part av ein fangst eller liknande
  • lute ut
    dele ut i luter

lute seg inn

Tyding og bruk

krevje sin part av ein fangst eller liknande;
Sjå: lute

bifangst

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fangst av andre fiskeslag enn det ein hovudsakleg fiskar etter
Døme
  • det er tillate 10 % blåkveite som bifangst

kyststasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

utgangspunkt, hamn for fangst, transport og anna verksemd langs ein kyst

kveitefangst

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fangst av kveite (1

kronår

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

år som gjev uvanleg rik grøde, fangst eller liknande
Døme
  • frå uår til kronår