Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

fan 1

substantiv hankjønn

Uttale

fænn; fæn

Opphav

frå engelsk , kortform av fanatic ‘fanatikar’

Tyding og bruk

ivrig beundrar;
jamfør fans
Døme
  • han er fan av Viking;
  • dei var fans av serien;
  • fanane storma mot bilen til popstjerna

fan 2

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som faen (1

Tyding og bruk

fanbrev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brev frå ein fan (1;

fanden 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg av frisisk fannen ‘freistar’

Tyding og bruk

djevelen;
Døme
  • vere styggare enn fanden sjølv

Faste uttrykk

  • dra fanden i vald
    fare langt bort
  • fanden er laus
    alt går gale
  • fanden og hans oldemor
    alle vonde krefter
  • fanden veit
    kven veit;
    det er uvisst
    • fanden veit kor han er blitt av
  • før fanden har fått sko på
    svært tidleg på dagen
  • gje fanden veslefingeren
    gje litt etter
  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda eller framtida
  • som fanden les Bibelen
    på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv

hardnakka

adjektiv

Opphav

jamfør -nakka

Tyding og bruk

  1. om person: som ikkje let seg påverke eller endre;
    som ikkje vik frå haldningane eller prinsippa sine
    Døme
    • dei er hardnakka pasifistar;
    • ein hardnakka fan av artisten
    • brukt som adverb
      • han stod hardnakka på sitt
  2. om kamp eller forsvar: uthaldande, seig
    Døme
    • gjere hardnakka motstand
    • brukt som adverb
      • kjempe hardnakka
  3. om noko leitt eller ubehageleg: som ikkje vil gje seg;
    Døme
    • ein hardnakka influensa;
    • eit hardnakka rykte

hardbarka

adjektiv

Opphav

opphavleg perfektum partisipp av barke (2

Tyding og bruk

  1. om person: forherda, tøff, hardhuda (2)
    Døme
    • ein hardbarka kar;
    • hardbarka kriminelle
  2. svært interessert i eller dedikert til ei sak;
    som ikkje vik frå
    Døme
    • ein hardbarka fan av serien;
    • hardbarka skeptikarar

faen 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjándinn

Tyding og bruk

  1. brukt forsterkande i spørsmål
    Døme
    • kva faen skulle eg gjere?
    • kven faen er du?
  2. brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
    Døme
    • faen steike!
    • faen ta deg!
    • no må han faen ta meg gje seg
  3. brukt i uttrykk som skildrar ein person
    Døme
    • ein fattig faen;
    • ein sleip faen

Faste uttrykk

  • det er som faen
    det er utgjort
  • eg veit da faen
    (opphavleg det veit da faen ‘det er det berre faen som veit’) brukt for å uttrykkje uvisse og ansvarsfråskriving
  • faen i helvete
    brukt for å uttrykkje sinne
    • det har eg faen i helvete ikkje gjort
  • faen meg
    brukt til å forsterke ei utsegn
    • det skal vi faen meg bli to om
  • for faen
    brukt for å forsterke ei utsegn
    • du kunne vel for faen ha reist deg
  • full av faen
    vondskapsfull
  • gje faen i
    vere likegyldig til;
    ikkje bry seg om
  • gje faen med feitt på
    vere fullstendig likegyldig til
  • gje faen
    ikkje bry seg
    • ho lærte meg å gje faen
  • gå ein faen i
    få lyst på å gjere noko gale
    • det gjekk ein faen i han
  • ikkje faen
    slett ikkje;
    neimen (1)
    • ikkje faen om eg skal gjere det
  • som faen
    med stor kraft;
    intenst
    • tøff som faen;
    • det hastar som faen;
    • vere skuldig som berre faen

blodfan

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ivrig, trufast fan (1

fans

substantiv hankjønn

Uttale

fanns; fænns

Opphav

opphavleg fleirtal av fan (1

Tyding og bruk

tilhengjarskare til ein person, ei gruppe eller liknande
Døme
  • fansen møtte opp på konserten

fanklubb

substantiv hankjønn

Opphav

av fan (1

Tyding og bruk

klubb for fans av person, fotballag eller liknande
Døme
  • starte fanklubb for ei popstjerne