Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

eskorte

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå mellomalderlatin excorrigere ‘følgje, vise til rette’

Tyding og bruk

  1. følgje av personar, køyretøy eller liknande som følgjer med nokon under transport for å verne eller ære dei;
    væpna følgje;
    Døme
    • kongeleg eskorte;
    • dei hadde med to politibilar som eskorte
  2. (person som tilbyr) sosialt samvær eller seksuelle tenester mot betaling
    Døme
    • arbeide som eskorte;
    • utføre tenester som massasje og eskorte

leide

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk ‘reisefølgje, eskorte’; samanheng med lei (1

Tyding og bruk

(skriftleg) lovnad som ein makthavar gjev til ein person om at han kan ferdast fritt innanfor maktområdet hans
Døme
  • få fritt leide;
  • gje fritt leide

eskorteteneste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. teneste som eskorte (1)
    Døme
    • dei dreiv med eskorteteneste og varetransport
  2. teneste som (blir tilboden av ein) eskorte (2)
    Døme
    • drive eskortetjeneste;
    • tilby eskortetenester

æresgarde

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eskorte som følgjer som æresvakt

eskortere

eskortera

verb

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

følgje for å verne eller ære;
jamfør eskorte (1)
Døme
  • eskortere eit fartøy;
  • eskortere fangen inn i fengselet;
  • artisten vart eskortert gjennom folkemengda