Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

erverve

verb

Opphav

av tysk erwerben

Betydning og bruk

  1. skaffe, tilegne, opparbeide;
    Eksempel
    • erverve seg kunnskaper;
    • kommunen ervervet eiendommen
  2. brukt som adjektiv: som ikke er medfødt
    Eksempel
    • en ervervet hjerneskade;
    • få barn har ervervede hjertesykdommer;
    • ervervede egenskaper

erverv

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. det å skaffe, kjøpe, tilegne eller pådra seg noe;
    Eksempel
    • reglene for erverv av norsk statsborgerskap;
    • erverv av aksjer i selskapet
  2. arbeid som gir inntekt;