Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

episk

adjektiv

Opphav

av gresk epikos; av epos

Betydning og bruk

  1. karakteristisk for fortellinger;
    fortellende;
    til forskjell fra dramatisk (1) og lyrisk
    Eksempel
    • episk diktning;
    • episke tekster;
    • episk teater
  2. fantastisk
    Eksempel
    • en episk opplevelse;
    • en katastrofe av episke proporsjoner

rapsodi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk rhapsoidia; jamfør rapsode

Betydning og bruk

  1. musikkstykke i fri form sammensatt av flere melodier
    Eksempel
    • en rapsodi over norske folkemelodier
  2. (del av) episk dikt framført av en rapsode

helteepos

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

episk (1) dikt om en av fortidens (sagn)helter;

heltedikting, heltediktning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

episk (1) dikting om en (sagn)helt i fortiden

heltedikt

substantiv intetkjønn

Opphav

av helt

Betydning og bruk

episk (1) dikt om en av fortidens (sagn)helter;

vise 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vísa, egentlig ‘måte å synge på’

Betydning og bruk

  1. lyrisk eller episk dikt med enkelt innhold og enkel melodi
    Eksempel
    • synge en vise;
    • visa om Bendik og Årolilja
  2. i overført betydning:

Faste uttrykk

  • den gamle visa
    noe en ofte har hørt før
  • en halvkvedet vise
    noe som bare er antydet
  • enden på visa
    slutten på det hele

fortellende

adjektiv

Betydning og bruk

som forteller;
Eksempel
  • klassisk fortellende stil;
  • et fortellende dikt

folkevise

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. vise av ukjent forfatter som er ført videre mellom generasjoner;
    jamfør folkemusikk
    Eksempel
    • folkeviser fra Nord-Norge;
    • shetlandsk folkevise
  2. episk-lyrisk vise fra middelalderen;
    Eksempel
    • folkevisa Draumkvedet

epikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk epikos; jamfør episk

Betydning og bruk

diktning i fortellende stil;
episk diktekunst;
til forskjell fra dramatikk og lyrikk

epiker

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk; jamfør episk

Betydning og bruk

forfatter av episk diktning