Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

eminent

adjektiv

Opphav

av latin presens partisipp av eminere ‘rage fram’

Betydning og bruk

eksepsjonelt god;
Eksempel
  • eminente musikere;
  • en eminent skuespiller;
  • ha en eminent teknikk

eminense

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin eminere; jamfør eminent

Betydning og bruk

tittel for høytstående katolsk geistlig

Faste uttrykk

  • grå eminense
    person som holder seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt på grunn av sin innflytelse på mektige personer
    • en grå eminense i norsk politikk

-ent 2

adjektiv

Opphav

av latin -ens, genitiv -entis; sideform til -ant (2

Betydning og bruk

etterledd brukt i adjektiv;
i ord som eminent, frekvent og resistent

Nynorskordboka 3 oppslagsord

eminent

adjektiv

Opphav

av latin presens partisipp av eminere ‘stå fram’

Tyding og bruk

eksepsjonelt god;
Døme
  • ein eminent pianist;
  • ha ein eminent teknikk;
  • ho viste seg som ein eminent fotballspelar

eminense

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin eminere; jamfør eminent

Tyding og bruk

tittel for høgtståande katolsk geistleg

Faste uttrykk

  • grå eminense
    person som held seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt i kraft av å påverke mektige personar
    • ein grå eminense i amerikansk musikkliv

-ent 2

adjektiv

Opphav

av latin -ens, genitiv -entis; sideform til -ant (2

Tyding og bruk

etterledd brukt i adjektiv;