Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

emalje

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk émail; samanheng med smelte (3

Tyding og bruk

  1. blankt, glasvore materiale brukt til overtrekk på metall
    Døme
    • ein lysestake med innlagd emalje i fleire fargar
  2. hardt overflatelag på tann
    Døme
    • brus kan etse bort emaljen på tennene

niello

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom italiensk; frå latin nigellus, diminutiv av niger ‘svart’

Tyding og bruk

inngravert teikning på metall, fylt med ein svart masse av emalje (1)

elfenbein

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk, omlaga av elefantbein

Tyding og bruk

  1. støyttann frå eller på elefant eller andre store pattedyr som kvalross og narkval
    Døme
    • elfenbein manglar emalje
  2. hardt gulkvitt materiale frå elfenbein (1)
    Døme
    • eit lite skrin av elfenbein

emaljør

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

handverkar som arbeider med emalje (1)

emaljere

emaljera

verb

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

dekkje med emalje (1)
  • brukt som adjektiv
    • eit emaljert smykke;
    • emaljerte kokekar

boraks

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin; opphavleg frå persisk, nemning på soda

Tyding og bruk

viktig borat som mellom anna blir brukt i emalje, somme glassortar og kosmetiske preparat

glashard

adjektiv

Tyding og bruk

hard som glas
Døme
  • glashard emalje

tannemalje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

emalje som dekkjer overflata på tannkrona

tannbein

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bein som ei tann (1) er oppbygd av (utanpå dekt av emalje)

smelte 1

substantiv hokjønn

Opphav

kanskje av norrønt smelt n ‘emalje’ på grunn av fargen; opphavleg lågtysk

Tyding og bruk

liten torskefisk med lyseraudt skinn;
Trisopterus minutus