Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

elske

elska

verb

Opphav

norrønt elska, av elskr ‘som nærer kjærleik til’

Tyding og bruk

  1. setje stor pris på;
    like svært godt;
    vere glad i
    Døme
    • elske musikk;
    • ho elskar sjokolade;
    • eg elskar å reise;
    • dei elska fedrelandet sitt
  2. kjenne sterk kjærleik til;
    halde av
    Døme
    • eg elskar deg;
    • ho elskar kona si
    • brukt som adjektiv
      • eit elska barn
  3. ha seksuell omgang
    Døme
    • dei elska heile natta;
    • dei elska med kvarandre

frå 2

subjunksjon

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer etter eit visst tidspunkt;
Døme
  • frå ho kom heim, har ho vore sjuk;
  • eg har elska katten frå eg fekk han

kjær

adjektiv

Opphav

norrønt kærr; truleg av latin carus ‘kostesam’

Tyding og bruk

  1. som er elska, velsedd eller omtykt;
    høgt verdsett
    Døme
    • ein kjær gjest;
    • eit kjært minne;
    • ha noko kjært
    • brukt som substantiv
      • skiljast frå sine kjære
  2. brukt i kjærleg tiltale eller som innleiing i brev, tale eller liknande
    Døme
    • kjære deg;
    • kjære Anne og Håvard
    • brukt som substantiv
      • god morgon, kjære
  3. Døme
    • ho vart kjær i han

Faste uttrykk

  • inga kjære mor
    inga hjelp i å klage;
    inga bøn, ingen nåde

imago 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i psykologi: undermedvite idealisert eller forteikna tankebilete av ein elska person

godunge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

elska unge;

elsk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt elska; av elske

Tyding og bruk

sterk interesse
Døme
  • vise sin elsk til folket;
  • vere kjent for sin elsk til musikken

Faste uttrykk

  • leggje sin elsk på
    bli glad i eller interessert i
    • dei har lagt sin elsk på den spanske øya