Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

ekspedere

ekspedera

verb

Opphav

av latin expedire ‘gjere ferdig, frigjere’

Tyding og bruk

  1. gjere ferdig, ordne (2);
    Døme
    • ekspedere ei sensitiv sak;
    • nokon må ekspedere alle ordrane som kjem inn;
    • ekspedere ballen i mål;
    • ekspedere pakka rett til mottakaren
  2. betene kundar, pasientar eller liknande
    Døme
    • ekspedere ein kunde;
    • ho ekspederer i ein butikk
  3. gjere det av med;
    kvitte seg med;
    Døme
    • ein leigemordar som skal ekspedere motstandaren;
    • ekspedere tusenvis av sniglar

offisin

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘verkstad’, av opus ‘arbeid’ og facere ‘gjere’

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: verkstad for boktrykking
  2. om eldre forhold: rom brukt til å ekspedere kundar i eit apotek

dispasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk av dispacciare ‘ekspedere’

Tyding og bruk

utrekning og fordeling av kostnadene etter eit havari

stå bak disken

Tyding og bruk

ekspedere i butikk;
Sjå: disk
Døme
  • 20 års fartstid i å stå bak disken

apotekteknikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person med autorisasjon til å ekspedere, rettleie, vaksinere og liknande på apotek

spedisjon

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk spedire; samanheng med sisteleddet i ekspedere

Tyding og bruk

det å ta imot og sende varer, syte for omlasting, tollklarering og liknande for andre

postekspedering

substantiv hokjønn

Opphav

av post (4

Tyding og bruk

det å ekspedere post

ekspeditt

adjektiv

Opphav

frå latin; av ekspedere

Tyding og bruk

Døme
  • ekspeditt servering;
  • eg fekk ekspeditt service

ekspedisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. det å ekspedere eller bli ekspedert
    Døme
    • ekspedisjon av gods
  2. større ferd med vitskapleg eller militært føremål;
    gruppe med deltakarar på ei slik ferd
    Døme
    • leie ein ekspedisjon til Sørpolen;
    • leggje ut på ekspedisjon;
    • ein militær ekspedisjon;
    • ein fransk ekspedisjon med fem medlemer
  3. avdeling, kontor, rom eller bygg der eit føretak eller ein organisasjon tek imot publikum
    Døme
    • arbeide i ekspedisjonen
  4. føretak som driv med sending av varer

disk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt diskr, gjennom latin; frå gresk diskos ‘(kaste)skive’

Tyding og bruk

  1. lengre bord, skranke i butikk, kafé og liknande
    Døme
    • sal av kjøt skal gå føre seg ved eigen disk
  2. tallerken (som ein tek brødet av i altargang)
  3. rund, svakt konkav skive av plast til å kaste så ho sviv roterande i lufta;

Faste uttrykk

  • selje over disk
    selje i butikk
    • eignar seg til å selje over disk
  • stå bak disken
    ekspedere i butikk
    • 20 års fartstid i å stå bak disken