Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

diplom

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘noko dobbelt samanlagt’ av diploos ‘dobbel’

Tyding og bruk

  1. dokument frå mellomalderen, særleg med rettsleg innhald
  2. dokument som blir skrive ut som prov på ein rett, ein tittel, ein eksamen, ein prestasjon eller liknande
    Døme
    • alle som var med i stafetten, fekk diplom

premievinnar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vinnar av premie
Døme
  • alle premievinnarane fekk diplom

heimel 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heimild, av heimr ‘heim’, jamfør heimill adjektiv ‘som ein har rett til å ha’; av heim (1

Tyding og bruk

  1. (dokument som gjev) full rett til noko eller lovleg eige av noko
    Døme
    • ha heimel på noko
  2. rettsgrunnlag, løyve (1, 2)
    Døme
    • vedtaket har heimel i § 9;
    • lova gjev heimel for dette
  3. kjelde for opplysning;
    prov for påstand
    Døme
    • eit gammalt diplom var den viktigaste heimelen hans

diplomeksamen

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

avslutningseksamen frå høgskule eller universitet der ein får diplom (2) for ei større, sjølvstendig oppgåve
Døme
  • ta diplomeksamen i klaver;
  • han har diplomeksamen frå ein teknisk høgskule i utlandet

tildele

tildela

verb

Tyding og bruk

dele ut (til), gje, la få
Døme
  • bli tildelt eit diplom;
  • tildele nokon ei krevjande oppgåve

diplomatikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

del av historiefaget der ein nyttar diplom (1) som historiske kjelder

diplomatarium

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå nylatin; av diplom

Tyding og bruk

skriven eller trykt samling av diplom (1)

diplomat

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk diplomate ‘person med fullmakt’; av diplom

Tyding og bruk

  1. person som er offisiell representant for sin stat i ein annan stat
  2. person som går smidig og klokt fram, særleg i forhandlingar
    Døme
    • han er ingen diplomat