Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

diplom

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘noe dobbelt sammenlagt’, av diploos ‘dobbelt’

Betydning og bruk

  1. dokument fra middelalderen, særlig med rettslig innhold
  2. dokument som utstedes som bevis for rettighet, tittel, eksamen, utmerkelse
    Eksempel
    • alle som var med i skirennet, fikk diplom;
    • hun mottok et diplom som bevis på at studiene var over

diplomeksamen

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

avslutningseksamen fra høyskole eller universitet hvor en oppnår diplom (2) for en større, selvstendig oppgave
Eksempel
  • ta diplomeksamen i sang;
  • ha diplomeksamen som industridesigner;
  • hun tok diplomeksamen ved en teknisk høyskole i Tyskland

diplomatarium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra nylatin; av diplom

Betydning og bruk

skreven eller trykt samling av diplomer

diplomat

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk diplomate ‘person med fullmakt’; av diplom

Betydning og bruk

  1. person som er offisiell representant for sin stat i en annen stat
  2. person som går klokt og smidig fram, særlig i forhandlinger
    Eksempel
    • han er ingen diplomat