Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 86 oppslagsord

dikt

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt dikt, frå lågtysk; jamfør dikte

Tyding og bruk

  1. poetisk produkt;
    (heilskap av) vers
    Døme
    • skrive dikt;
    • lese dikt;
    • gje ut eigne dikt;
    • dikt og prosa
  2. noko oppdikta;
    Døme
    • er det dikt eller sanning?
    • det er berre dikt

dikte

dikta

verb

Opphav

norrønt dikta, av lågtysk dichten, påverka av latin dictare; jamfør diktere

Tyding og bruk

  1. skape ein skjønnlitterær tekst;
    arbeide kunstnarleg med ord;
    jamfør dikt (1)
    Døme
    • dikte ein song;
    • dikte ei historie;
    • dikte om kjærleik
  2. finne på;
    fantasere
    Døme
    • dikte i hop ei skrøne;
    • dikte opp ei historie

prosadikt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dikt utan rim og fast rytme

rapsodi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk rhapsoidia; jamfør rapsode

Tyding og bruk

  1. musikkstykke i fri form sett saman av fleire melodiar
    Døme
    • ungarsk rapsodi
  2. (del av) episk dikt framført av ein rapsode

poem

substantiv inkjekjønn

Uttale

poeˊm

Opphav

av latin poema ‘dikt, dikting’

Tyding og bruk

(større) dikt

versemål

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mål (2

Tyding og bruk

form, ytre bygnad av ei verselinje eller eit dikt særleg med tanke på arta av og talet på verseføter;

ode

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av gresk , opphavleg ‘song’

Tyding og bruk

høgstemt lyrisk dikt som lovprisar allmennmenneskelege, etiske, religiøse eller politiske idear;
Døme
  • teksten er ei ode til freden

opus

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘arbeid’

Tyding og bruk

  1. musikkstykke, komposisjon;
    forkorta op.
    Døme
    • Griegs melodiar til Vinjes dikt er samla i opus 33
  2. stort skriftleg arbeid eller verk
    Døme
    • skuleavisa vart litt av eit opus

Faste uttrykk

  • opus citatum
    det nemnde verket;
    forkorta op.cit.

modernistisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller er typisk for modernismen
Døme
  • eit modernistisk dikt

lese

lesa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lesa ‘plukke, samle, lese’, i tydinga ‘forsøkje å lære’ med innverknad frå latin legere ‘samle, lese’; jamfør lekse (1

Tyding og bruk

  1. følgje (språk)teikn med auga og gje dei att som språk;
    forstå skriftteikn
    Døme
    • lære å lese og skrive;
    • han las høgt for ungane før dei la seg;
    • ho sit og les i avisa;
    • eg har lese om han på nettet;
    • kan du lese av målaren?
    • eg er dårleg til å lese kart
  2. Døme
    • eg les dette teiknet som R;
    • han vart fristilt (les: sagt opp);
    • lagkameraten greidde ikkje å lese pasninga
  3. seie fram etter skrift;
    Døme
    • elevane las opp dikt for foreldra;
    • lese kveldsbøn;
    • lese for maten
  4. prøve å lære;
    studere
    Døme
    • lese på leksene;
    • studentane les til eksamen;
    • ho las matematikk på universitetet
  5. gje (privat)undervisning
    Døme
    • han les med dei før norskprøva

Faste uttrykk

  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • lese nokon teksta
    irettesetje nokon
    • læraren las elevane teksta da halve klassa ikkje leverte i tide
  • lese seg til
    lære noko ved å lese
    • eg har lese meg til korleis eg skal sy i ein ny glidelås
  • lese tankane til nokon
    skjøne kva nokon tenkjer
  • lese ut
    gjere seg ferdig med (til dømes ei bok eller eit kapittel)