Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

dedisere

verb

Uttale

dediseˊre

Opphav

av latin dedicare ‘innvie’

Betydning og bruk

skriftlig tilegne bok eller lignende til noen eller noe som æresbevisning
Eksempel
  • boka er dedisert til barna
Artikkelside

tilegne

verb

Opphav

av egne (1

Betydning og bruk

  1. refleksivt: gjøre til sitt, skaffe seg, ta, vinne
    Eksempel
    • tilegne seg et nytt landområde;
    • tilegne seg kunnskaper, makt, nye ord i et fremmedspråk
  2. Eksempel
    • boka er tilegnet minnet om NN
Artikkelside

dedikere

verb

Uttale

dedikeˊre

Opphav

samme opprinnelse som dedisere

Betydning og bruk

  1. tilpasse for et visst formål
    Eksempel
    • datasystemet er spesielt dedikert etatens behov
  2. vie eller bruke til noe bestemt
    Eksempel
    • dedikere livet sitt til musikk

Faste uttrykk

  • dedikere seg
    vie evnene og tiden sin til noe
    • dedikere seg ordentlig til arbeidet sitt;
    • hun har dedikert seg til kunsten
Artikkelside

dedikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av dedisere

Betydning og bruk

  1. det å dedisere
    Eksempel
    • dedikasjoner var vanligere før i tiden
  2. tilegnelse i bok eller annet verk
    Eksempel
    • forfatteren forærte meg boka med dedikasjon
  3. det å være dedikert;
    Eksempel
    • vise dedikasjon til arbeidet sitt
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

dedisere

dedisera

verb

Uttale

dediseˊre

Opphav

av latin dedicare ‘innvie’

Tyding og bruk

skriftleg tileigne ei bok eller liknande til noko eller nokon som heiders- eller veneteikn
Døme
  • boka er dedisert til barna
Artikkelside

dedikere

dedikera

verb

Uttale

dedikeˊre

Opphav

same opphav som dedisere

Tyding og bruk

  1. tilpasse for eit visst føremål
    Døme
    • datasystemet er spesielt dedikert behova i etaten
  2. vie eller bruke til noko visst
    Døme
    • dedikere livet sitt til kamp for rettferd

Faste uttrykk

  • dedikere seg
    vie evnene og tida si til noko
    • dedikere seg ordentleg til arbeidet sitt;
    • eg har dedikert meg til musikken
Artikkelside

tileigne

tileigna

verb

Tyding og bruk

  1. refleksivt: gjere til sitt, skaffe seg, ta, vinne;
    eigne til seg;
    òg i overført tyding:
    Døme
    • tileigne seg kunnskap
  2. Døme
    • tileigne nokon ei bok
Artikkelside

dedikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av dedisere

Tyding og bruk

  1. det å dedisere
    Døme
    • dedikasjonar var vanlegare før i tida
  2. skriven tileigning i ei bok eller anna verk
    Døme
    • forfattaren gav meg boka med dedikasjon
  3. det å vere dedikert;
    Døme
    • vise dedikasjon til arbeidet sitt
Artikkelside