Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 245 oppslagsord

by 2

verb

Opphav

norrønt bjóða

Betydning og bruk

  1. invitere til å bli med;
    Eksempel
    • en skal ikke forsyne seg før en blir budt;
    • de bød til fest
  2. være villig til å betale;
    gi pristilbud
    Eksempel
    • han bød 100 kroner per aksje

Faste uttrykk

  • by fram
    • sette fram mat eller drikke og be noen forsyne seg
      • han byr fram et fat med wienerbrød
    • stille til rådighet
      • bygda har unike friluftsområder å by fram til turister
    • legge fram for salg
      • varene ble budt fram for salg
  • by imot
    vekke ubehag eller kvalme;
    jamfør motbydelig
    • maten bød henne imot
  • by inn
    invitere
    • by inn til fest
  • by opp
    • oppfordre noen til å danse (med seg);
      engasjere
      • by noen opp til dans
    • drive opp prisen med høyere bud
  • by over
    gi et høyere bud
  • by på seg selv
    la andre ta del i egne tanker og følelser;
    vise fram personligheten sin
  • by på
    • tilby mat eller drikke
      • han bød på kaffe
    • føre med seg;
      gi mulighet for
      • by på problemer;
      • undersøke hva et sted har å by på
    • gi bud
      • by på et gammelt skap
  • by seg fram
    gjøre seg attraktiv for bruk;
    stå til rådighet
    • menn som byr seg fram for kvinner;
    • vidda ligger i solskinn og byr seg fram
  • by seg
    oppstå;
    melde seg
    • vi skal komme så snart det byr seg en anledning;
    • ta det som byr seg
  • by under
    gi et lavere bud
  • by ut
    gjøre kjent at en ønsker å selge en vare, en tjeneste eller lignende
    • familiens boksamling ble budt ut
  • takk som byr
    brukt som (ironisk) svar på tilbud, innbydelse eller lignende

by 3, byde

verb

Opphav

norrønt bjóða

Betydning og bruk

  1. gi ordre om å gjøre noe;
    gi pålegg om;
    påby
    Eksempel
    • gjøre det som loven byr;
    • by noen å gjøre noe
  2. framføre en hilsen eller lignende
    Eksempel
    • by velkommen;
    • by farvel

by 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt býr ‘gard, (lands)by’, samme opprinnelse som (1; beslektet med bo (3

Betydning og bruk

  1. tettbygd område med gater, boliger, butikker og andre bygninger som er sentrum for administrasjon, kultur eller lignende;
    sted med bystatus
    Eksempel
    • bo i byen;
    • Bergen by;
    • flytte fra byen;
    • Hammerfest er verdens nordligste by
  2. i bestemt form entall: bysentrum
    Eksempel
    • det går en bussrute inn til byen hvert kvarter
  3. i bestemt form entall: innbyggerne i en by (1, 1)
    Eksempel
    • hele byen var på beina
  4. særlig i sammensetninger: større tettbygd område

Faste uttrykk

  • by og bygd
    hele landet
  • by og land
    hele landet
  • på byen
    utesteder i byen
    • en fuktig kveld på byen;
    • ta seg en tur på byen;
    • de var ofte ute på byen til langt på natt

oppland

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt stedsnavn Upplǫnd; opprinnelig ‘landskap inne i landet’

Betydning og bruk

  1. distrikt omkring en by
  2. indre del av landet;
    land som ligger opp fra havet;
    jamfør innland (1)

prospekt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘utsikt’, av prospicere ‘se fram’

Betydning og bruk

  1. utsiktsbilde av et landskap, en by, en bygning eller lignende
  2. (reklame)brosjyre for et forretningstiltak, et tilbud, en leilighet eller lignende
  3. trykt redegjørelse for et firmas økonomiske stilling med mer for å orientere aksjonærer og interessenter
  4. trykt oversikt over planer og framtidsutsikter som interesserte kan få i forbindelse med innbydelse til aksjetegning, kjøp av obligasjoner eller lignende
  5. i Russland: lang, bred og rett gate

primærkommune

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

eldre betegnelse for by- eller herredskommune;
til forskjell fra fylkeskommune

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lavtysk, fra latin platea ‘åpen plass, gate’; beslektet med plate

Betydning og bruk

  1. åpent område i by, omgitt av bygninger og ofte med benker, beplantning og lignende
    Eksempel
    • en by med mange plasser og torg
  2. større, åpent område som blir brukt til et spesielt formål
  3. sted der det foregår en bestemt virksomhet
  4. Eksempel
    • komme til en ny plass;
    • det er mange fine plasser i Finnmark
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrenset sted der en kan sitte, stå eller ligge
    Eksempel
    • det var bare noen få plasser ledige da forestillingen begynte;
    • bussen var fylt til siste plass
  7. sted der noen hører til eller skal være
    Eksempel
    • plass på sykehjemmet;
    • ha fast plass på laget
  8. volum eller areal som trengs eller kan fylles;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • nå er det ikke plass til flere;
    • gi plass for avstigning!
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Eksempel
    • ha en framskutt plass i partiet;
    • komme på andre plass

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år
  • sette på plass
    • irettesette noen;
      snakke noen til rette
      • hun våget å sette dem på plass
    • gjøre det klart hvordan ting skal være
      • dommen skal sette tingene på plass
  • ta plass
    sette seg;
    stille seg opp
  • være på sin plass
    være passende, relevant eller lignende
    • beklagelsen er på sin plass

anbud

substantiv intetkjønn

Opphav

av tysk anbieten ‘by, tilby’, av an- og bieten ‘by, tilby’; jamfør an- (1

Betydning og bruk

skriftlig tilbud om å utføre et arbeid eller levere en tjeneste for en viss betaling;
prisantydning
Eksempel
  • innkomne anbud;
  • anbud utbes;
  • anbudet var på 10 millioner;
  • gi anbud på noe

Faste uttrykk

  • legge/lyse noe ut på anbud
    åpne for konkurranse om et oppdrag
  • vinne et anbud
    bli tildelt et oppdrag som var lagt ut på anbud

overby

verb

Betydning og bruk

  1. by høyere enn;
    by over
    Eksempel
    • de overbyr hverandre for å få tak i varer
  2. prøve å overgå
    Eksempel
    • partiene overbyr hverandre nå før valget

patrisier

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av pater ‘far’

Betydning og bruk

  1. medlem av overklassen i oldtidens Roma;
    motsatt plebeier
  2. medlem av gammel, fornem overklassefamilie (i en by)