Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

brokke

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

særlig i flertall: bruddstykke
Eksempel
  • hun siterte brokker av et dikt

bruddstykke, brottstykke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

løsrevet, mindre del av noe;
Eksempel
  • høre bare bruddstykker av foredraget

Nynorskordboka 1 oppslagsord

brokke

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk, samanheng med brekke (2

Tyding og bruk

særleg brukt i fleirtal: brotstykke
Døme
  • høyre brokkar av ei samtale