Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

brisk 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • strø gulvet med brisk;
  • kaste litt brisk i peisen

brisk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk brits(ch)e, briske; beslektet med brett (2

Betydning og bruk

enkel (veggfast) benk av tre til å sove på;

briske

verb

Opphav

beslektet med bred

Faste uttrykk

  • briske seg
    gjøre seg viktig;
    kjekke seg
    • briske seg med suksessen;
    • hanen brisker seg

briskelåg

substantiv hankjønn

Opphav

av brisk (1

Betydning og bruk

utkok av einer;
Eksempel
  • vaske med briskelåg;
  • lage øl av briskelåg

briks

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk brits(ch)e, briske; beslektet med brett (2

Betydning og bruk

enkel (veggfast) benk av tre til å sove på;
Eksempel
  • en briks med en tynn madrass

Nynorskordboka 4 oppslagsord

brisk 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • strø golvet med brisk;
  • stølsvollen er overgrodd med brisk

brisk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk brits(ch)e, briske; samanheng med brett (2

Tyding og bruk

(veggfast) sovebenk av tre (i celle, koie eller liknande)
Døme
  • han slengde seg ned på brisken

briske

briska

verb

Opphav

samanheng med brei

Faste uttrykk

  • briske seg
    gjere seg viktig;
    vise seg
    • briske seg med rikdomen sin;
    • kronhjorten briskar seg

terre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þerrir ‘tørk(ing)'

Tyding og bruk

  1. tørking;
    Døme
    • høyterre
  2. før: kasse til å tørke korn i
  3. brisk på veggen attmed skorsteinen;