Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

botn 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt botn

Betydning og bruk

innerste del av en dal eller fjord;
rundaktig, bratt dal eller uthulning i fjellet

bunn 1, botn 2

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk bunn; norrønt botn

Betydning og bruk

  1. nederste, underste flate, underdel
    Eksempel
    • båten lå med bunnen i været;
    • bunnen av kista
    • innerst (2
      • i bunnen av hjertet;
      • i bunnen av sjelen;
      • være god på bunnen
  2. innerste enden av en innhul ting eller et hulrom;
    innerste, dypeste enden av en dal, fjord, et vann
    Eksempel
    • i bunnen av dalen
  3. Eksempel
    • bluse med hvit bunn
  4. grunn under vann
    Eksempel
    • havets bunn;
    • se bunnen
  5. Eksempel
    • konjunkturene har nådd bunnen;
    • bunnen er nådd

Faste uttrykk

  • dobbel bunn
    i overført betydning: dobbel mening
  • fra bunnen av
    fra selve starten og helt til endes
    • lage mat fra bunnen av
  • gå til bunns i
    fordype seg i
  • i bunn og grunn
    helt igjennom, dypest sett, egentlig
    • hun er i bunn og grunn et sympatisk menneske
  • ikke være bunn i noen
    være umettelig
    • det er ikke bunn i ham
  • kjenne til bunns
    kjenne fullt ut
  • komme til bunns i
    oppklare, finne ut av
  • skrape bunnen
    i overført betydning: ta i bruk det siste en har

bunne, botne

verb

Betydning og bruk

  1. sette bunn i
    Eksempel
    • bunne en tønne
  2. nå, ta bunnen
    Eksempel
    • den bunner ikke
  3. ligge nederst (på tabell, rankingliste eller lignende)
    Eksempel
    • laget bunner tabellen

Faste uttrykk

  • bunne i
    være resultat av, bero på

dobbeltform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hver av to likestilte skrift- eller bøyingsformer;
til forskjell fra eneform
Eksempel
  • ‘bunn’ og ‘botn’ er dobbeltformer

vågsbotn

substantiv hankjønn

Opphav

av botn (1

Betydning og bruk

innerste delen av en våg (2

vassbotn

substantiv hankjønn

Opphav

av botn (1

Betydning og bruk

innerste (eller øverste) enden av et vann

fjordbotn 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør botn (1

Betydning og bruk

innerste del av en fjord (1)