Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

befolkning

substantiv hokjønn

Uttale

befålˊkning

Opphav

gjennom bokmål; frå tysk

Tyding og bruk

samling menneske som bur i eit område;
Døme
  • den norske befolkninga;
  • den yrkesaktive befolkninga;
  • undersøkje eit utval av befolkninga

rasehygiene

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold (og basert på (nazistisk) raseideologi): tiltak for å styrkje visse arveeigenskapar i ei befolkning, mellom anna ved å prøve å kontrollere kven som får barn, og å hindre ekteskap mellom ulike folkegrupper;

populasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk og fransk ‘befolkning’; av latin populus ‘folk’

Tyding og bruk

  1. gruppe individ av same art i eit område
    Døme
    • populasjonen av smågnagarar i høgfjellet
  2. utval av individ brukt som grunnlagsmateriale i statistisk gransking

urbefolkning

substantiv hokjønn

Opphav

av ur-

Tyding og bruk

befolkning som består av eitt eller fleire urfolk i eit område

majoritetsbefolkning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

del av befolkning som dominerer talmessig i eit land eller landområde

eldrebølgje, eldrebylgje, eldrebølge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

auke i antal eldre (1) i ei befolkning i løpet av relativt kort tid
Døme
  • kommunen har ei lokal eldrebølgje

marginalgruppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gruppe menneske som avvik frå fleirtalet i ei befolkning;

lokalbefolkning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

befolkning i eit visst, avgrensa område
Døme
  • lokalbefolkninga lever av fiske og turisme

kystbefolkning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

befolkning som bur langs ein kyst

fekunditet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

biologisk evne i ei befolkning til å få avkom;