Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn

bahaiˊ

etter navnet til den persiske grunnleggeren Bahaullah ‘Guds glans’, 1818–1892

religion med utspring i islam, uten prester og kultus, som legger vekt på Guds enhet, religionenes enhet og menneskenes likeverd
tilhenger av bahai (1)
Eksempel
- en troende bahai

substantiv hankjønn eller hunkjønn

i bestemt form: bahai (1)

substantiv hankjønn

bahaiˊ

etter namnet til den persiske grunnleggjaren Bahaullah ‘glansen av Gud’, 1817–1892

religion sprungen ut frå islam, utan prestar og kultus, som legg vekt på at det er éin Gud, at alle religionar har eit sams grunnlag, og at alle menneske skal leve likeverdige i eitt samfunn
tilhengjar av bahai (1)
Døme
- det er skipa eit nasjonalt råd for bahaiar i Noreg

substantiv hokjønn

i bunden form eintal: bahai (1)