Bokmålsordboka
bahaitro, bahaitru
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en bahaitro | bahaitroen | bahaitroer | bahaitroene |
en bahaitru | bahaitruen | bahaitruer | bahaitruene | |
hunkjønn | ei/en bahaitro | bahaitroa | bahaitroer | bahaitroene |
ei/en bahaitru | bahaitrua | bahaitruer | bahaitruene |
Betydning og bruk
i bestemt form: bahai (1)