Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 5 oppslagsord

avsendar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som sender (3 frå seg noko;
motsett mottakar
Døme
  • hugs å skrive avsendar på pakka;
  • vere avsendar av ein viktig bodskap

brev

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt bréf; mellomalderlatin breve (scriptum) ‘stutt (skriv)'

Tyding og bruk

  1. skriftleg melding frå ein avsendar til ein mottakar send med posten i konvolutt
    Døme
    • eit handskrive brev;
    • skrive brev til nokon;
    • sende brev til nokon;
    • få brev i posten
  2. skrift som opphavleg var frå ein apostel til ein kyrkjelyd eller einskildperson
    Døme
    • Paulus’ brev til romarane;
    • Paulus’ brev til Titus
  3. skriven melding til kunngjering, stadfesting eller heimel;
    Døme
    • ha brev på noko;
    • få brev på borgarrett

Faste uttrykk

  • ope brev
    brev til ein person eller institusjon som blir offentleggjort i pressa

mottakar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person, institusjon, firma eller liknande som tek imot noko, til dømes ein ting eller ei yting;
    motsett avsendar
    Døme
    • avsendaren må skrive namnet og adressa til mottakaren
  2. person eller institusjon som er mål for kommunikasjon
    Døme
    • fjernsynet gjer oss til passive mottakarar
  3. apparat som tek imot (digitale eller elektriske) signal;
    motsett sendar (3)

sendar

substantiv hankjønn

Opphav

av sende (3

Tyding og bruk

  1. person som sender (av stad, frå seg, ut) noko;
    avsendar, motsett mottakar (1)
  2. apparat, anlegg til å sende telegram, radio- og fjernsynsprogram og liknande med, motsett mottakar (3)

fraktbrev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

avtale om frakt i tre eksemplar, eitt til transportør, eitt til avsendar og eitt som følgjer med godset
Døme
  • elektronisk fraktbrev