Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

avfinne

verb

Opphav

fra tysk , opprinnelig ‘bli kvitt en, betale en ens tilgodehavende’

Faste uttrykk

  • avfinne seg med
    måtte akseptere, finne seg i
    • hun må avfinne seg med sin skjebne;
    • han måtte avfinne seg med det svaret

forsone seg med

Betydning og bruk

slå seg til ro med;
avfinne seg med, akseptere;
Eksempel
  • forsone seg med skjebnen sin

avfinne seg med

Betydning og bruk

måtte akseptere, finne seg i;
Eksempel
  • hun må avfinne seg med sin skjebne;
  • han måtte avfinne seg med det svaret

forsone

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og sone (2

Betydning og bruk

bli enige, komme overens;
Eksempel
  • ektefellene ble forsonet;
  • forsones med søsknene sine
  • brukt som adjektiv
    • holde et forsonende innlegg;
    • en forsonende samtale

Faste uttrykk

  • forsone seg med
    slå seg til ro med;
    avfinne seg med, akseptere
    • forsone seg med skjebnen sin

Nynorskordboka 0 oppslagsord