Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

aura

substantiv hankjønn

Opphav

av latin aura ‘pust, luftdrag’

Betydning og bruk

  1. utstråling eller stemning som karakteriserer en person, en gjenstand eller et sted
    Eksempel
    • en aura av makt;
    • ha en aura av mystikk omkring seg;
    • et rom med en aura av noe betydningsfullt
  2. i parapsykologi eller lignende: felt av (åndelig) energi som omgir mennesker, dyr og planter, og som enkelte personer kan merke eller se
    Eksempel
    • analysere auraen;
    • auraen måles i farger
  3. i medisin: forvarsel i form av sanseinntrykk, særlig før migrene- eller epilepsianfall

aure 2

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • det auret med mus

eurasier

substantiv hankjønn

Uttale

auraˊsiar

Opphav

etter Eurasia, navnet på det europeiske og asiatiske kontinentet

Betydning og bruk

  1. etterkommer av europeer og asiat
  2. spisshund av en nyere tysk hunderase

grandeur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • det gir stedet en aura av historisk grandeur