Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

substantiv hankjønn

asosiasjoˊn

forbindelse mellom to eller flere tanker, forestillinger eller sanseinntrykk slik at det ene (lett) framkaller de(t) andre i bevisstheten

substantiv hankjønn

fra latin , av con- og notare ‘være uttrykk for’; jamfør kon-

assosiasjon et ord, et bilde eller lignende framkaller;

til forskjell fra denotasjon

substantiv hankjønn

retning innenfor psykologi som forklarer sammensatte sjelelige opplevelser med assosiasjon mellom inntrykk

verb

asosieˊre

av latin associare ‘forene’, av ad ‘til’ og socius ‘forbundsfelle’

binde, knytte sammen ved assosiasjon
Eksempel
- vi assosierer likt;
- assosiere reker med sommer
slutte seg til (særlig på løsere måte);
gjøre seg forbundet med
Eksempel
- være assosiert med en organisasjon;
- assosiere seg med målsaken

assosiert medlem
person eller ting som er praktisk tilknyttet et fellesskap eller en kategori uten å oppfylle de formelle kravene for medlemskap
være assosiert medlem av et band;
landet er assosiert medlem av EU