Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

arving

substantiv hankjønn

Opphav

av arv

Betydning og bruk

person som arver eller skal arve;
person som har arverett
Eksempel
  • melde seg som arving;
  • rettmessig arving;
  • gifte seg med en rik arving;
  • innsette noen som sin arving

livsarving

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

arving som nedstammer direkte fra arvelateren

eneste

adjektiv

Opphav

superlativ av ene (2

Betydning og bruk

  1. som det ikke fins flere av
    Eksempel
    • være eneste arving;
    • min eneste søster;
    • det var det eneste riktige;
    • de eneste partiene som ikke har sittet i regjering
    • brukt som substantiv
      • det eneste måtte være om …;
      • vi er ikke de eneste som tenker slik
  2. brukt forsterkende: enkelt (1)
    Eksempel
    • en eneste gang;
    • ikke en eneste;
    • hver eneste dag

hereditet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk hérédité; fra latin hereditas ‘arv’, av heres ‘arving’

Betydning og bruk

det at (biologiske) egenskaper er arvelige

utarving

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

arving som ikke er livsarving

tronarving

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

arving til en trone (1, 1)

enearving

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

eneste arving
Eksempel
  • være enearving til en formue

arvtaker, arvtager

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • arvelater og arvtaker
  2. i overført betydning: person som tar opp arven eller tar over embete etter noen
    Eksempel
    • få en verdig arvtaker;
    • verdensmesterens arvtaker i skisporet;
    • statsministerens arvtaker

arvepakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

juridisk avtale mellom arvelater og arving om at arvelateren vil være bundet av testamentet sitt slik at dette ikke kan endres eller tilbakekalles

arvelodd

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lodd (1

Betydning og bruk

  1. del av hele arven som faller på en arving
  2. arv, ting som har gått eller skal gå i arv

Nynorskordboka 10 oppslagsord

arving

substantiv hankjønn

Opphav

av arv

Tyding og bruk

person som arvar eller skal arve;
person som har arverett
Døme
  • arvingane trekte lodd om arvestykka;
  • vente ein arving;
  • gifte seg med ein rik arving;
  • vere arving til huset

livsarving

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

arving som ættar frå arvlataren i rett nedstigande linje

hereditet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk hérédité; frå latin hereditas ‘arv’, av heres ‘arving’

Tyding og bruk

det at (biologiske) eigenskapar blir overførte frå foreldre til avkom ved arv

tronarving, tronerving

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

arving til ei trone (1, 2)

testamentarving, testamentsarving

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

arving innsett ved testamente

erving

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som arvar eller har arverett;
Døme
  • ervingen til garden

einearving, eineerving

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

einaste arving

arvepakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i jus: avtale mellom arvlatar og arving om at arvlataren vil vere bunden av testamentet sitt slik at dette ikkje kan endrast eller kallast attende

arvtakar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • arvlatar og arvtakar
  2. i overført tyding: person som tek opp arven eller overtek embete etter nokon
    Døme
    • få ein verdig arvtakar;
    • ein opplagd arvtakar til statsministerjobben

arvelott, arvlott

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. del, lott (1), av heile arven som fell på ein arving
  2. ting som går i arv