Avansert søk

65 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

arkitektur

substantiv hankjønn

Uttale

arkitektuˊr

Opphav

av latin architectura

Betydning og bruk

  1. vitenskap om planlegging og kunstnerisk utforming av byggverk, anlegg, bruksting og annet;
    Eksempel
    • undervise i arkitektur
  2. utforming av bygning(er);
    Eksempel
    • gå rundt og se på byens arkitektur
  3. i overført betydning: måte noe er sammensatt på;
    oppbygning
    Eksempel
    • cellenes arkitektur

brutalisme

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk béton brut ‘rå betong’

Betydning og bruk

stilart i arkitektur preget av store flater i betong

louis-seize

substantiv hankjønn

Uttale

lu-iseˊs

Betydning og bruk

klassisistisk stil i arkitektur og interiørkunst i siste del av 1700-tallet;

louis-seize-stil

substantiv hankjønn

Uttale

lu-iseˊs-

Opphav

fra fransk, etter Ludvig 16., 1754–1793

Betydning og bruk

klassisistisk stil i arkitektur og interiørkunst i siste del av 1700-tallet

portikus, portiko

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk; fra latin porticus

Betydning og bruk

hovedinngang med overbygg båret av søyler, vanlig i hellensk og nyklassisk arkitektur;

nyklassisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som hører til eller er er typisk for nyklassisismen;
    Eksempel
    • typisk nyklassisk arkitektur
  2. som hører til en økonomisk teori fra slutten av 1800-tallet, blant annet kjennetegnet av ideen om tilbud og etterspørsel
    Eksempel
    • nyklassisk økonomisk politikk

nyklassisisme

substantiv hankjønn

Opphav

av ny (2

Betydning og bruk

  1. retning innen kunst og arkitektur i peroden1770–1830 og i 1920-årene, inspirert av antikke forbilder
  2. retning i musikken på 1900-talet;

modernisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. retning i kunst, litteratur, arkitektur og musikk som blant annet ved å eksperimentere med formen legger vinn på å være i pakt med det aller nyeste i tiden
  2. liberal katolsk teologi

tønnehvelv

substantiv intetkjønn

tønnehvelving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

arkitektur: hvelv med form som en hul halvsylinder

art deco

substantiv hankjønn

Uttale

ar-dekåˊ

Opphav

fra fransk art déco, forkortet form av art décoratif ‘dekorativ kunst’

Betydning og bruk

stil (1) innenfor arkitektur (1), design eller lignende i 1920- og 30-årene som er preget av dekorative framfor funksjonelle hensyn
Eksempel
  • bygningen bærer preg av art deco

Nynorskordboka 32 oppslagsord

arkitektur

substantiv hankjønn

Uttale

arkitektuˊr

Opphav

av latin architectura

Tyding og bruk

  1. vitskap, fag som gjeld planlegging og kunstnarleg utforming av byggverk;
    Døme
    • studere arkitektur
  2. utforming av bygning(ar);
    Døme
    • gå rundt og sjå på arkitekturen i byen
  3. i overført tyding: måte noko er sett saman på;
    oppbygging
    Døme
    • arkitekturen til solsystemet

brutalisme

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk béton brut ‘rå betong’

Tyding og bruk

stilart i arkitektur prega av store flater i betong

louis-seize-stil

substantiv hankjønn

Uttale

lu-iseˊs-

Opphav

frå fransk, etter Ludvig 16., 1754–93

Tyding og bruk

klassisistisk stil i arkitektur og interiørkunst i siste delen av 1700-talet

louis-seize

substantiv hankjønn

Uttale

lu-iseˊs

Tyding og bruk

klassisistisk stil i arkitektur og interiørkunst i siste delen av 1700-talet;

portikus, portiko

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk; frå latin porticus

Tyding og bruk

hovudinngang med overbygg bore av søyler, vanleg i hellensk og nyklassisk arkitektur;

polykromi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bruk av mange fargar til å pryde særleg arkitektur eller skulptur med;
jamfør polykrom

estetikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nylatin; frå gresk aisthetikos ‘sansande’

Tyding og bruk

lære om det vakre, særleg i kunst;
kvalitet som gleder sansane;
kunstnarisk uttrykk eller oppfatning
Døme
  • studere estetikk;
  • eit forum for estetikk og arkitektur;
  • kombinere estetikk og nytteverdi;
  • vere oppteken av estetikk og kvalitet;
  • kunstnaren har ein særeigen estetikk

nyklassisisme

substantiv hankjønn

Opphav

av ny (2

Tyding og bruk

  1. retning innan kunst og arkitektur i perioden 1770–1830 og i 1920-åra, inspirert av antikke førebilete
  2. retning i musikken på 1900-talet;

nyklassisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som høyrer til eller er typisk for nyklassisismen;
    Døme
    • nyklassisk arkitektur
  2. som høyrer til ein økonomisk teori frå slutten av 1800-talet, mellom anna kjenneteikna av ideen om tilbod og etterspurnad
    Døme
    • ein nyklassisk økonomisk politikk

modernisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. retning i kunst, litteratur, arkitektur og musikk som mellom anna ved å eksperimentere med formene legg vinn på å vere i pakt med det aller nyaste i tida
  2. liberal katolsk teologi