Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

alliere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin av ad ‘til’ og ligare ‘forene’

Betydning og bruk

  1. forene, slutte forbund
    Eksempel
    • gjennom Nato er Norge alliert med en rekke land

Faste uttrykk

  • alliere seg med
    refleksivt
    avtale samarbeid med, avtale å få hjelp av
    • vi allierte oss med en kjentmann

alliere seg med

Betydning og bruk

avtale samarbeid med, avtale å få hjelp av;
Eksempel
  • vi allierte oss med en kjentmann

allianse

substantiv hankjønn

Uttale

-anˊse; -anˊgse

Opphav

fra fransk; se alliere

Betydning og bruk

forbund, avtale om gjensidig støtte, særlig i krig
Eksempel
  • nye allianser;
  • en allianse mellom bønder og fiskere;
  • den hellige allianseforbund mellom Russland, Østerrike og Preussen i 1815;
  • Rød Valgallianse;
  • Nato-alliansen

Nynorskordboka 3 oppslagsord

alliere

alliera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin alligare ‘binde, halde fast’ av ad ‘til’ og ligare ‘sameine’

Tyding og bruk

  1. perfektum partisipp som adjektiv som er i samband
    Døme
    • allierte land;
    • dei allierte sigra i begge verdskrigane

Faste uttrykk

  • alliere seg med
    refleksivt i uttrykk
    gjere samband med, skipe ein allianse;
    òg: skaffe seg hjelp frå nokon
    • alliere seg med andre firma, kommunar, grupper;
    • alliere seg med ein kjentmannfå hjelp

alliere seg med

Tyding og bruk

gjere samband med, skipe ein allianse;
òg: skaffe seg hjelp frå nokon;
Sjå: alliere
Døme
  • alliere seg med andre firma, kommunar, grupper;
  • alliere seg med ein kjentmannfå hjelp

allianse

substantiv hankjønn

Uttale

-anˊse; -anˊgse

Opphav

frå fransk; av alliere

Tyding og bruk

avtale om gjensidig stønad
Døme
  • alliansen mellom Hitler og Mussolini;
  • ein allianse mellom bønder og fiskarar