Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

akkreditere

verb

Uttale

akrediteˊre

Opphav

av fransk accréditer ‘vise tillit’

Betydning og bruk

  1. gi fullmakt til å være offisiell utsending eller til å være til stede
    Eksempel
    • diplomater nyter immunitet i det landet de er akkreditert;
    • flere hundre pressefolk er akkreditert til EU-toppmøtet
    • brukt som adjektiv
      • akkreditert diplomat;
      • akkrediterte pressefolk
  2. gi offisiell godkjenning (til virksomhet, organisasjon, institusjon)
    Eksempel
    • bli akkreditert som universitet;
    • akkreditere nye masterutdanninger;
    • utføre tester på et akkreditert laboratorium
    • brukt som adjektiv
      • akkrediterte universiteter
  3. gi fullmakt til å få penger utbetalt hos tredjemann
Artikkelside

akkreditering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

akrediteˊring

Opphav

av akkreditere

Betydning og bruk

  1. (tildeling av) formell tillatelse
    Eksempel
    • ingen slipper inn på arrangementet uten akkreditering;
    • ha med seg akkrediteringen sin
  2. offisiell godkjenning (av virksomhet, institusjon eller lignende) etter fastsatte kvalitetskrav
    Eksempel
    • oppnå akkreditering som universitet
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

akkreditere

akkreditera

verb

Uttale

akrediteˊre

Opphav

av fransk accréditer ‘vise tillit’

Tyding og bruk

  1. gje fullmakt til å vere offisiell utsending eller til å vere til stades
    Døme
    • vere akkreditert som diplomat;
    • vere akkreditert til pressekonferansen;
    • akkreditere valobservatørar frå nasjonale og internasjonale organisasjonar
    • brukt som adjektiv
      • ein akkreditert diplomat;
      • akkrediterte pressefolk
  2. gje offisiell godkjenning (til verksemd, institusjon eller liknande)
    Døme
    • bli akkreditert som universitet;
    • akkreditere nye masterutdanningar;
    • utføre testar på eit akkreditert laboratorium
    • brukt som adjektiv
      • akkrediterte universitet
  3. gje fullmakt til å få pengar utbetalt hos tredjemann
Artikkelside

akkreditering

substantiv hokjønn

Uttale

akrediteˊring

Opphav

av akkreditere

Tyding og bruk

  1. (tildeling av) formelt løyve
    Døme
    • ingen slepp inn på arrangementet utan akkreditering;
    • ha med seg akkrediteringa si
  2. offisiell godkjenning (av verksemd, institusjon eller liknande) etter fastsette kvalitetskrav
    Døme
    • oppnå akkreditering som universitet
Artikkelside