Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

adressere

verb

Uttale

adreseˊre

Opphav

av fransk adresser, av à ‘til’ og dresser ‘rette’

Betydning og bruk

sette (navn og) adresse på
Eksempel
- brevet var adressert til meg
i overført betydning: henvende
Eksempel
- adressere takken til formannen;
- kommentaren var adressert til sjefen

adressering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

adreseˊring

Betydning og bruk

det å adressere (1)
Eksempel
- pakken har mangelfull adressering
det å adressere (2);
henvendelse
Eksempel
- en tydelig adressering til politikerne

stile

verb

Betydning og bruk

adressere, rette (, 3)

Eksempel

søknaden stiles til departementet;
stile høyt – ha høye mål

Faste uttrykk

stile mot
ha som mål, arbeide mot

rette 2

verb

Opphav

norrønt retta

Betydning og bruk

gjøre rett, bein
Eksempel
- rette (ut) en vei;
- rette ryggen;
- rette ut, opp
rekke (4 peke
Eksempel
- rette fram hånden;
- rette en revolver mot en
- vende (2
  rette øynene mot noe
henvende, adressere
Eksempel
- rette en takk, et spørsmål til en;
- rette kritikk mot en
ordne, tilpasse
Eksempel
- rette seg etter noe
ordne, sette på plass
Eksempel
- rette på slipset
rå bot på, avhjelpe
Eksempel
- rette på et misforhold
fjerne, påpeke feil og mangler
Eksempel
- rette trykkfeil;
- rette stiler;
- rette på ens uttale
komme seg, bli bra
Eksempel
- det retter seg vel
henrette

Faste uttrykk

rette baker for smed
la noe gå ut over en uskyldig (etter J.H. Wessel ‘Smeden og Bageren’)

adressant

substantiv hankjønn

Uttale

adresanˊt

Opphav

av adressere og -ant (

Betydning og bruk