Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

absolusjon

substantiv hankjønn

Uttale

absolusjoˊn

Opphav

frå latin ‘løysing’; jamfør absolvere

Tyding og bruk

syndeforlating etter skriftemål;

Døme

få absolusjon for syndene sine;
gje absolusjon

avløysing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å løyse (1) av eller bli avløyst
Døme
- arbeidslaget fekk avløysing;
- det kom inga avløysing til dei
syndeforlating, absolusjon

absolvere

absolvera

verb

Uttale

absolveˊre

Opphav

frå latin ‘løyse frå’

Tyding og bruk