Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

britannisk

adjektiv

Opphav

av latin Britannia; det romerske navnet på England, Skottland og Wales

Betydning og bruk

som gjelder det historiske Britannia
Eksempel
  • en britannisk helgen;
  • den britanniske kongen

Faste uttrykk

ordovicium

substantiv ubøyelig

Uttale

årdoviˊsium

Opphav

av nylatin ordovicierne, en folkegruppe som levde i Nord-Wales i romertiden

Betydning og bruk

kymrer

substantiv hankjønn

Uttale

kymˊrer

Opphav

av walisisk Cymry ‘walisere’

Betydning og bruk

person som hører til den keltiske folkegruppa i Wales;
jamfør kymrisk (1

kymrisk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

keltisk (2 språk hovedsakelig brukt i Wales;

kelter

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin celtae, av gresk keltoi

Betydning og bruk

  1. person som tilhørte den vestligste gruppa av de indoeuropeiske oldtidsfolkene i Europa
  2. etterkommer av keltere som utgjør et betydelig innslag av befolkningen i Irland, Skottland, Wales og Bretagne

walisisk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Wales og walisere

walisisk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av walisisk (2

Betydning og bruk

variant av keltisk (1 hovedsakelig brukt i Wales;

velsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av velsk (2

Betydning og bruk

variant av keltisk (1 hovedsakelig brukt i Wales;

kambrium

substantiv hankjønn eller ubøyelig

Opphav

etter navnet Cambria, det romerske navnet på Wales

Betydning og bruk

silur

substantiv hankjønn eller ubøyelig

Opphav

fra latin etter navnet på et keltisk folkeslag i Sørøst- Wales

Betydning og bruk