Bokmålsordboka
kymrer
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kymrer | kymreren | kymrere | kymrerne |
Uttale
kymˊrerOpphav
av walisisk Cymry ‘walisere’Betydning og bruk
person som hører til den keltiske folkegruppa i Wales;
jamfør kymrisk (1