Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

tinktur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin av tingere (verb) ‘farge’; jamfør teint

Betydning og bruk

stoff oppløst i alkohol eller trukket ut av et annet stoff (for eksempel urter) ved hjelp av alkohol
tynn lakk iblandet bronsepulver