Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

elektrisk

adjektiv

Opphav

av nylatin electricus, (vis) electrica ‘elektrisk (kraft)’, laget av den engelske fysikeren W. Gilbert, 1540–1603; opprinnelig gresk elektron ‘rav’

Betydning og bruk

  1. som frambringer, inneholder, leder eller drives av elektrisitet
    Eksempel
    • elektrisk oppvarming;
    • elektrisk lys;
    • elektrisk ladning;
    • elektrisk gjerde;
    • elektriske artikler
    • brukt som adverb:
      • boligene varmes opp elektrisk
  2. i overført betydning: intenst, spent
    Eksempel
    • stemningen var elektrisk;
    • samspillet mellom de to var elektrisk

Faste uttrykk

  • elektrisk felt
    område der elektriske krefter virker;
    elektrisk kraftfelt
  • elektrisk fisk
    fisk som kan gi elektrisk støt
  • elektrisk stol
    apparat for å henrette dødsdømte ved elektriske støt
  • elektrisk støt
    brå muskelsammentrekning og smertefølelse en får når det går elektrisk strøm gjennom kroppen

elektron

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘rav’

Betydning og bruk

i kjemi: elementærpartikkel med negativ elektrisk ladning

kopal

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom spansk; fra mexicansk-spansk copalli ‘røkelse’

Betydning og bruk

halvfossil harpiks som ligner rav (2

stein 4

adverb

Betydning og bruk

  1. brukt forsterkende: helt, rav (3
    Eksempel
    • stein daud, gal

ravnorsk

adjektiv

Opphav

av rav (3

Betydning og bruk

ekte norsk
Eksempel
  • et ravnorsk uttrykk

ravmørk

adjektiv

Opphav

av rav (3

Betydning og bruk

belgmørk, kølende mørk

ravgul

adjektiv

Betydning og bruk

(glinsende) gul som rav (2

ravgal

adjektiv

Opphav

av rav (3

Betydning og bruk

avsindig, helt gal

rav 3

adverb

Opphav

av rave

Betydning og bruk

brukt forsterkende:
Eksempel
  • rav ruskende galhelt gal

rav 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt raf

Betydning og bruk

gult eller brunt mineral av fossil harpiks fra forhistoriske nåletrær;
jamfør ravgul
Eksempel
  • smykker av rav

Nynorskordboka 10 oppslagsord

elektrisk

adjektiv

Opphav

av nylatin electricus, av (vis) electrica ‘elektrisk (kraft)’, laga av den engelske fysikaren W. Gilbert, 1540–1603; opphavleg gresk elektron ‘rav’

Tyding og bruk

  1. som gjeld, inneheld, lagar, leier eller blir driven av elektrisitet
    Døme
    • elektrisk opplading;
    • elektrisk batteri;
    • elektrisk kraft;
    • elektrisk lys;
    • elektrisk gitar
    • brukt som adverb:
      • bilen køyrde elektrisk
  2. i overført tyding: intenst, spent
    Døme
    • stemninga var elektrisk

Faste uttrykk

  • elektrisk felt
    område der elektriske krefter verkar;
    elektrisk kraftfelt
  • elektrisk fisk
    fisk som kan gje elektrisk støyt
  • elektrisk stol
    avrettingsapparat der den dødsdømde får dødelege elektriske støytar
  • elektrisk støyt
    brå muskelsamantrekning og smertekjensle ein får når det går elektrisk straum gjennom kroppen

elektron

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘rav’

Tyding og bruk

i kjemi: negativ elektrisk ladd elementærpartikkel

kopal

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom spansk; frå mexicansk-spansk copalli ‘røykjelse’

Tyding og bruk

halvfossil harpiks som liknar rav (2

rekling

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt reklingr

Tyding og bruk

tørka strimmel av feitt sidekjøt på kveite
Døme
  • rav og rekling

ravkraft

substantiv hokjønn

Opphav

av rav (2

Tyding og bruk

eldre namn på elektrisitet

ravgul

adjektiv

Tyding og bruk

(glinsande) gul som rav (2

ravgalen

adjektiv

Opphav

av rav (3

Tyding og bruk

heilt galen, slett ikkje rett
Døme
  • reknestykket var ravgale

rav 3

adverb

Opphav

dansk

Tyding og bruk

forsterkande: heilt
Døme
  • rav ruskande galen

rav 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt rafr

Tyding og bruk

(strimmel av) feitt kjøt rundt finnane på kveite
Døme
  • rav og rekling

elektro-

prefiks

Opphav

av gresk elektron ‘rav’; jamfør elektrisk og elektron

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som uttrykkjer at noko er elektrisk (1) eller har med elektrisitet å gjere;