Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 23 oppslagsord

brev

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt bréf; mellomalderlatin breve (scriptum) ‘stutt (skriv)'

Tyding og bruk

  1. skriftleg melding frå ein avsendar til ein mottakar send med posten i konvolutt
    Døme
    • eit handskrive brev;
    • skrive brev til nokon;
    • sende brev til nokon;
    • få brev i posten
  2. skrift som opphavleg var frå ein apostel til ein kyrkjelyd eller einskildperson
    Døme
    • Paulus’ brev til romarane;
    • Paulus’ brev til Titus
  3. skriven melding til kunngjering, stadfesting eller heimel;
    Døme
    • ha brev på noko;
    • få brev på borgarrett

Faste uttrykk

  • ope brev
    brev til ein person eller institusjon som blir offentleggjort i pressa

oppmuntring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å muntre opp
    Døme
    • stotre fram ei forsiktig oppmuntring
  2. noko som muntrar opp
    Døme
    • sende ei lita oppmuntring i posten

pakke 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt pakki; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. noko som er pakka i papir, eske eller liknande;
    (innpakka) gåve
    Døme
    • få ei pakke i posten;
    • ei pakke kjøtdeig;
    • få mange pakker til jul
  2. knippe av framlegg, tilbod eller tiltak samordna til ei heilskapsløysing

Faste uttrykk

  • full pakke
    alt som høyrer med
    • på sjukehuset fekk eg full pakke med sprøyter og medisinar
  • heile pakka
    alt som høyrer med
    • 17. mai med bunader, sløyfer, barnetog og heile pakka

om 2

preposisjon

Opphav

norrønt um

Tyding og bruk

  1. omkring, rundt
    Døme
    • ha eit belte om livet;
    • ro om holmen;
    • sveipe om seg;
    • slå om seg;
    • båten kom om neset;
    • verne om noko
  2. over, gjennom, via
    Døme
    • leggje vegen om Hamar
  3. ved sida av
    Døme
    • side om side;
    • par om par
  4. med omsyn til, når det gjeld
    Døme
    • snakke om noko;
    • bli samde om noko;
    • trongt om plassen
  5. som er med på eller tek del i
    Døme
    • dei er mange om arbeidet
  6. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • om dagen;
    • om sommaren;
    • før om åra;
    • her om dagen;
    • om ei veke;
    • han er ikkje lenge om det
  7. brukt som adverb: i ring, rundt
    Døme
    • fare vidt om;
    • flakke om i landet;
    • bere om posten;
    • sjå seg om;
    • høyre seg om
  8. brukt som adverb: i ei anna lei;
    på ein ny måte
    Døme
    • leggje om;
    • sy om ein kjole;
    • skape seg om;
    • venstre om;
    • vende om

Faste uttrykk

  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • om einannan
    hulter til bulter;
    samanblanda
  • om gongen
    så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
    • kome to og to om gongen;
    • vere vald for fire år om gongen
  • om kvarandre
    hulter til bulter;
    samanblanda
    • bøkene står om kvarandre
  • om å gjere
    viktig
    • det er lite om å gjere
  • vere om seg
    brukt med trykk på ‘om’: vere frampå
    • det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
  • år om anna
    eit og anna år
  • året om
    året rundt, heile året

krav 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt krǫf

Tyding og bruk

  1. det å krevje (1);
    noko som blir kravd;
    vilkår
    Døme
    • innfri krava;
    • kome med krav om lønsauke;
    • eit krav om respekt;
    • stille visse krav for å vere med;
    • stå på krava
  2. lovfesta rett til å krevje noko, særleg pengar eller andre verdiar
    Døme
    • ha krav i buet
  3. Døme
    • få krav i posten

Faste uttrykk

  • gjere krav på
    hevde retten til å krevje
    • alle dei tre sønene gjorde krav på arven
  • ha krav på
    ha rett til å krevje
    • ha krav på erstatning

skaft

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skapt

Tyding og bruk

  1. langt handtak på ein reiskap eller eit våpen;
    Døme
    • knivskaft;
    • riveskaft;
    • økseskaft
  2. del av ein støvel og liknande frå rista og oppover leggen
  3. i botanikk: stilk
  4. kvar av dei tynne parallelle trestengene på ein vevstol som hovlene i ein vev er trædde inn på
  5. kvar av fleire innhole søyler som ber ei oljeplattform

Faste uttrykk

  • ryke av skaftet
    òg: miste plassen, posten sin

hente 2

henta

verb

Opphav

norrønt heimta, opphavleg ‘føre heim’

Tyding og bruk

  1. gå etter og ta med seg tilbake
    Døme
    • hente posten;
    • hente ved;
    • hente nokon på stasjonen;
    • hente hjelp
  2. skaffe seg, få, vinne
    Døme
    • plantene hentar næring frå jorda;
    • det var lite å hente der;
    • hente heim medaljar
  3. leite fram;
    ta, plukke, samle
    Døme
    • stoffet er henta frå aviser

Faste uttrykk

  • hente inn
    • samle inn, skaffe;
      innhente (1)
      • hente inn tilbod;
      • hente inn informasjon
    • ta igjen, ta att;
      innhente (2)
      • hente inn forspranget
  • hente seg inn
    samle seg etter ei påkjenning;
    kome i normal gjenge att
  • hente ut
    ta ut frå ein stad eller ei kjelde
    • dei vart henta ut frå den flaumramma dalen;
    • hente ut informasjon frå ferdsskrivaren

ettersende

ettersenda

verb

Tyding og bruk

sende (3, 1) i tillegg eller til ny adresse
Døme
  • ettersende posten i ferien;
  • eg ettersender vitnemålet

e-post

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

system for å utveksle elektroniske dokument, brev og meldingar over internett eller eit lokalt nettverk;
einskildbrev sendt elektronisk;
kortform av elektronisk post
Døme
  • sende e-post;
  • opne e-posten;
  • slette e-posten;
  • sende meldinga på e-post;
  • i dag fekk eg 20 e-postar

innkalling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å kalle inn eller bli innkalla
    Døme
    • innkalling til møte;
    • få innkalling til militærteneste
  2. skriv med innkalling (1)
    Døme
    • innkallinga kom i posten