Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
26 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

overvintringssted

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. sted der en person eller en ekspedisjon overvintrer
  2. sted der plante eller dyr lever og klarer seg over vinteren
Artikkelside

mørke 1, mørker

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt myrkr

Betydning og bruk

  1. mørk tilstand;
    mangel på lys;
    Eksempel
    • mørket kommer tidlig i november;
    • de famlet seg fram i mørke
  2. tilstand med uvitenhet;
    mangel på opplysning
    Eksempel
    • de levde i åndelig mørke
  3. (virkefelt for) ondskap;
    i bibelspråk: virkelighet uten Gud
    Eksempel
    • vandre i mørke;
    • mørkets makt;
    • mørkets gjerninger;
    • bli utstøtt i det ytterste mørke

Faste uttrykk

  • egyptisk mørke
    dypt mørke som en ikke klarer å trenge gjennom
  • i mørket er alle katter grå
    i mørket er alle forskjeller visket ut
  • mørkets fyrste
    djevelen
Artikkelside

modus

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘mål, måte’

Betydning og bruk

  1. i språkvitenskap: verbalkategori som markerer hva taleren mener om det som blir sagt, om det skal tolkes som en påstand, et ønske eller et påbud
    Eksempel
    • moderne norsk har to modi, indikativ og imperativ
  2. om elektroniske apparater: innstilling (1), funksjon (4)
  3. mental tilstand
    Eksempel
    • jeg må gå inn i en modus der jeg klarer å slappe av
Artikkelside

egyptisk mørke

Betydning og bruk

dypt mørke som en ikke klarer å trenge gjennom;
Se: mørke
Artikkelside

løftestein

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tung stein brukt til styrkeprøve;
stein som en klarer å løfte
Artikkelside

løvetannbarn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

person som klarer seg godt i livet på tross av svært dårlige oppvekstvilkår
Eksempel
  • et løvetannbarn som vokste opp med rusavhengige foreldre
Artikkelside

skjære gjennom

Betydning og bruk

løse en sak idet en fjerner eller ser bort fra hindringer og innvendinger;
Eksempel
  • tiden er moden for å skjære gjennom denne saken;
  • lederen klarer ikke å skjære gjennom i konflikten
Artikkelside

gjennom, igjennom

preposisjon

Opphav

norrønt (í) gegnum; opprinnelig dativ av gegn

Betydning og bruk

  1. (inn) fra den ene siden eller enden og (ut) til den andre
    Eksempel
    • gå gjennom rommet;
    • bryte gjennom forsvarsverkene;
    • se gjennom vinduet;
    • komme seg gjennom en tung periode
  2. fra begynnelse til slutt;
    Eksempel
    • gjennom hele århundret;
    • opp gjennom tidene;
    • gjennom alle år
  3. ved hjelp av;
    Eksempel
    • han bestilte billetter gjennom reisebyrået;
    • hun fikk vite det gjennom andre

Faste uttrykk

  • falle gjennom
    ikke kunne hevde seg;
    mislykkes
  • gå gjennom ild og vann
    ikke sky noe for å hjelpe
    • han ville gå gjennom ild og vann for henne
  • gå gjennom
    • holde ut;
      erfare (1), lide
      • han har gått gjennom mye i sitt liv
    • granske eller vurdere fra begynnelse til slutt
      • de gikk gjennom sakspapirene på møtet
  • helt gjennom
    fullt ut, fullt og helt
    • det ble en helt gjennom vellykket kveld
  • pløye gjennom
    lese en bok eller et dokument raskt
    • hun pløyde gjennom pensum på en helg
  • se gjennom fingrene med
    la passere (ustraffet)
  • se gjennom
    lese fort (i en bok eller et dokument)
  • skinne gjennom
    • vise seg, synes gjennom noe som dekker
      • trykken skinner gjennom papiret
    • være mulig å merke;
      være klart
      • det skinte gjennom at hun var skuffet
  • skjære gjennom
    løse en sak idet en fjerner eller ser bort fra hindringer og innvendinger
    • tiden er moden for å skjære gjennom denne saken;
    • lederen klarer ikke å skjære gjennom i konflikten
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
    • bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
  • trenge gjennom
    bli hørt;
    få oppmerksomhet
    • hun klarte endelig å trenge gjennom med budskapet sitt;
    • et nytt syn er i ferd med å trenge gjennom
  • tvers gjennom
    fullt og helt;
    fullstendig
    • hun er tvers gjennom hederlig
Artikkelside

knytte 2, knyte

verb

Opphav

norrønt knýta

Betydning og bruk

  1. lage en knute;
    binde sammen;
    feste med knute
    Eksempel
    • knytte en knute;
    • knytte slipset;
    • knytte skolissene;
    • knytte tepper
  2. i overført betydning: sette eller være i forbindelse med;
    forbinde, assosiere
    Eksempel
    • hun var knyttet til instituttet i fem år;
    • de nordiske landene er knyttet nær sammen;
    • det knytter seg mange lyse minner til denne tiden
  3. i overført betydning: feste til noen med følelser
    Eksempel
    • han var sterkt knyttet til barndomshjemmet;
    • hun klarer ikke å knytte seg til noen

Faste uttrykk

  • knytte hånden
    presse fingrene inn mot håndflaten så hånden får form som en ball
  • knytte neven
    presse fingrene inn mot håndflaten så hånden får form som en ball, ofte som uttrykk for sinne;
    jamfør knyttneve
  • knytte opp mot
    forbinde med
    • prosjektet er knyttet opp mot det nye senteret
  • knytte opp
    løse opp (en knute)
    • knytte opp skolissene
  • knytte seg
    • trekke seg sammen;
      klemme
      • leggmusklene knyttet seg;
      • det knytter seg i magen
    • om blomsterbunn: svulme opp til kart
      • eplene knytter seg
Artikkelside

ettmål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i sjømannsspråk: tidsrom fra klokka 12 én dag til klokka 12 neste dag
Eksempel
  • de har god vind og klarer ettmål på 170 mil
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

løvetannbarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

person som klarer seg godt i livet på tross av svært dårlege oppvekstvilkår
Døme
  • eit løvetannbarn som ikkje lèt seg knekkje
Artikkelside

bli klok på

Tyding og bruk

få innsikt i;
Sjå: klok
Døme
  • eg klarer ikkje bli heilt klok på deg;
  • ein blir aldri heilt klok på hovudpersonen i boka
Artikkelside

klok

adjektiv

Opphav

norrønt klókr; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som kan skjøne noko;
    Døme
    • ein klok person;
    • kloke auge;
    • ho har eit klokt hovud;
    • seie nokre kloke ord
    • brukt som adverb
      • investere klokt
  2. som har mykje kunnskap;
    Døme
    • søkje råd hos eit klokt menneske;
    • svaret gjorde meg ikkje klok
  3. som har vanleg fornuft;
    Døme
    • ikkje vere retteleg klok

Faste uttrykk

  • bli klok på
    få innsikt i;
    forstå (1)
    • eg klarer ikkje bli heilt klok på deg;
    • ein blir aldri heilt klok på hovudpersonen i boka
  • gjere klokt i
    vere tent med
    • ein gjer klokt i å lytte;
    • du gjer nok klokt i å vere litt varsam
  • klok av skade
    røynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke
    • klok av skade bad eg om hjelp opp trappa
  • klok kone
    kvinne som praktiserer folkemedisin
    • ei klok kone oppi dalen
  • vere like klok
    skjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
    • etter å ha kika på kartet var dei like kloke
Artikkelside

la vere

Tyding og bruk

ikkje bry seg om;
halde seg unna;
avstå frå;
Sjå: la
Døme
  • eg klarer ikkje å la vere;
  • dei lét vere å reise
Artikkelside

la 3, late 3

lata

verb

Opphav

same opphav som late (1

Tyding og bruk

  1. gje lov eller høve til å;
    tillate å;
    ikkje hindre eller setje seg imot
    Døme
    • vi får la henne gjere det;
    • vi lèt dei sleppe fri;
    • dei lét henne kome;
    • vi har late dei drive på med sitt
  2. syte for at noko blir gjort;
    få til å
    Døme
    • du må la meg tenkje meg om;
    • dei lét advokaten setje opp eit testament
  3. brukt i imperativ for å kommandere eller oppmode til
    Døme
    • la dette bli mellom oss!
    • la meg vere i fred!
    • la oss gå!

Faste uttrykk

  • ikkje la seg merke med
    ikkje vise reaksjon
  • la bli
    ikkje gjere
    • kan du la bli å forstyrre meg!
  • la det skure
    ikkje gripe inn når noko går gale
  • la det stå til
    ha von om at noko skjer på beste måte
  • la gå at
    det får så vere at (noko er slik)
  • la gå!
    • om bord i båt: kast!
      • la ankeret gå!
    • ok, det får bli slik!
  • la høyre frå seg
    seie ifrå, gje beskjed;
    gje lyd frå seg
    • ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
  • la seg ...
    gje tillating eller moglegheit til å
    • la seg intervjue;
    • ho lét seg ikkje skremme;
    • dei lot seg ikkje lure;
    • han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
  • la vente på seg
    kome seint
    • snøen lét vente på seg
  • la vere
    ikkje bry seg om;
    halde seg unna;
    avstå frå
    • eg klarer ikkje å la vere;
    • dei lét vere å reise
Artikkelside

kjeftament

substantiv inkjekjønn

Opphav

med skjemtande bruk av romansk-latinsk suffiks

Tyding og bruk

Døme
  • han klarer ikkje å styre kjeftamentet
Artikkelside

ettmål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i sjømannsspråk: tidsrom frå klokka 12 éin dag til klokka 12 neste dag
Døme
  • dei har god vind og klarer ettmål på 170 mil
Artikkelside

hackar

substantiv hankjønn

Uttale

hækˋkar

Opphav

av engelsk hacker; jamfør hacke

Tyding og bruk

person som uløyves koplar seg inn på andre sine datamaskinar for å stele eller endre data;
Døme
  • hackaren klarer å knekkje kodane
Artikkelside

takk 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt þǫkk f

Tyding og bruk

  1. kjensle av skyldnad, velvilje andsynes nokon som har gjort ein ei teneste eller synt velvilje;
  2. teikn på, uttrykk for takk (1, 1) i skrift eller tale;
    ofte med funksjon som utropsord
    Døme
    • (ha) takk for hjelpa!
    • vere takk skuldig;
    • så takk! – det klarer seg
  3. teikn på takk (1, 1) i form av handling, løn, påskjøning
    Døme
    • ei gåve til takk

Faste uttrykk

  • da skal du ha takk
    òg i overført tyding som uttrykk for negativ overrasking: da eller no er det gjort;
    det finst ingen veg tilbake
  • dette er takken
    dette var ikkje løn som fortent
  • ta til takke med
    gammal genitiv: nøye seg med
  • takk vere
    på grunn av
Artikkelside

dechiffrere

dechiffrera

verb

Uttale

desjifreˊre

Opphav

av fransk dechiffrer, de- og chiffre ‘siffer’; jamfør de- og chiffrere

Tyding og bruk

  1. overføre chiffertekst til vanleg tekst;
    til skilnad frå chiffrere
    Døme
    • dechiffrere eit telegram
  2. i overført tyding: tyde eller tolke
    Døme
    • dechiffrere skrifta på resepten;
    • dechiffrere handskrifta til nokon;
    • eg klarer ikkje dechiffrere bablinga di
Artikkelside
Side 1 av 2