Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

irrgang

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk , av irren ‘fare vill’

Betydning og bruk

i overført betydning: labyrint, vanskelig vei der en lett går seg vill

Eksempel

ikke være fortrolig med politikkens irrganger

Nynorskordboka 1 oppslagsord

irre

irra

verb

Opphav

av lågtysk erren, irren ‘gjere, vere vreid’

Tyding og bruk