Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

briljant 1

substantiv hankjønn

Uttale

briljanˊt; briljanˊgt

Opphav

av fransk briller ‘stråle’; samme opprinnelse som briljant (2

Betydning og bruk

edelstein, særlig diamant, formet som to avkortede pyramider med felles grunnflate og slipt i mange fasetter
Eksempel
  • bruden bar et diadem med briljanter

taffelstein, taffelsten

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

edelstein slipt med en stor og flat overflate omgitt av små fasetter

fasettere

verb

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. slipe fasetter
  2. gjøre rik på nyanser
    • brukt som adjektiv
      • gi et fasettert bilde av noe

fasett

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk diminutiv av face ‘ansikt’

Betydning og bruk

  1. liten, slipt flate på diamant, glassprisme eller lignende
  2. form som noe framtrer i;
    Eksempel
    • saken har mange fasetter

Nynorskordboka 0 oppslagsord